For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedring og forskning, samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, må datakvaliteten være høy. Data bør være komplette, gyldige og relevante
Servicemiljøene i hver helseregion har kompetanse på å veilede registermiljøer i arbeid med å forbedre datakvalitet.
Ekspertgruppen for medisinske kvalitetsregistre vurderer årlig registrenes beskrivelse av hvordan de dokumenterer registrenes datakvalitet.
Det er utarbeidet en håndbok om datakvalitet. Håndboken tar opp og går gjennom alle kvalitetsdimensjoner og gir utdypende informasjon. Den inneholder også en rekke lenker til praktiske eksempler på ulike typer datakvalitetsundersøkelser.
Som ledd i dataansvarliges plikt til å kvalitetskontrollere opplysningene i registeret, kan registerdata kobles mot pasientjournalopplysninger. Kravet er da at det må gjøres hos den virksomheten som har meldt inn opplysningene, enten gjennom elektronisk tilgang eller på annen måte i tråd med reglene om taushetsplikt. I den forbindelse har det oppstått spørsmål om det kan gis dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven § 29 der annet unntak ikke strekker til.
Dette er nå avklart av Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 21. november 2024 til Helsedirektoratet. Her har departementet slått fast at det etter helsepersonelloven § 29 kan fattes vedtak om å gi ansatte ved et helseregister tilgang til opplysninger i pasientjournaler for selv å søke frem bestemte variabler. Vedtaket vil bety at sykehuset har plikt til å tilgjengeliggjøre opplysningene i samsvar med vedtaket og eventuelle særlig fastsatte vilkår.