Det er mange ulike brukere av data fra registrene: klinikere, ledere, forskere, pasienter med flere. Disse har ulike behov med tanke på hvilken informasjon de trenger, hvor ofte, og i hvilket format. Registeret skal evne å tilfredsstille alle brukernes ulike behov, så lenge bruken er forankret i formålet med registeret.
Denne datakvalitetsdimensjonen er inndelt i tre underpunkter; tilgjengeliggjøring, tilpasningsdyktighet og nytteverdi. Dimensjonen beskriver i hvilken grad registeret har tilgjengeliggjort informasjon som er relevant for ulike brukere, om registeret evner å endre seg etter behov og i hvilken grad registeret har nytteverdi.
All kjent bruk av data fra registeret er dokumentert.
Bruk av data fra registeret bør dokumenteres. Viktige elementer å beskrive er:
Form, tidspunkt og hyppighet for tilgjengeliggjøring/offentliggjøring av data fra registeret. Dette gjelder årsrapport, resultattjenester, og faste rapporter som sendes til definerte brukergrupper (f.eks. RHF).
Antall utleveringer av data til forskning/kvalitetsforbedring, inkludert mottakende organisasjon og tema.
Annen kjent bruk av data fra registeret, som f.eks. nasjonale indikatorer, analyser/bruk til styring, produktutvikling, pakkeforløp etc.
Registeret evner å endre seg etter behov.
Et kvalitetsregister må evne å tilpasse seg endrede krav og behov. Registeret bør dokumentere hvilke mekanismer som eksisterer for å identifisere de ulike brukernes nåværende og fremtidige behov:
Beskriv hvilke mekanismer som bidrar til å identifisere nåværende og fremtidige behov for brukere av data (f.eks. arbeid gjennom fagråd, brukerorganisasjoner, eller andre kliniske eller styringsmessige grupper, brukerundersøkelser, samarbeid med forskere/forskningsinstitusjoner etc.).
Dokumentere hvordan konkrete endringsbehov har blitt identifisert og ført til endringer i registeret.
Eksisterer det hindringer som gjør det vanskelig for registeret å gjøre tilpasninger? Disse er viktige å identifisere. Eksempel:
IKT: Er registeret er designet slik at det enkelt kan endres ved fremtidige behov, og får registeret gjort nødvendige IKT-endringer innen rimelig tid?
Jus: Er det regelverk som gjør endringer og tilpasninger vanskelige?
Ressurser: Har registeret tilgang på de nødvendige ressurser for å gjøre tilpasninger?
Informasjon fra registeret fyller et kunnskapshull, og brukere av data får det de har behov for.
Et kvalitetsregister må inneholde data som gir viktig informasjon om pasientgruppen og om kvaliteten på behandlingen. Registeret bør kunne beskrive:
Hvordan informasjon fra registeret bidrar til å informere klinikere, ledere og befolkningen om kvaliteten ved pasientbehandlingen og om uønsket variasjon. Har registeret f.eks. relevante kvalitetsindikatorer?
Om registeret har dokumentasjon på innholdet i registeret (metadata) som er tilgjengelig for brukerne.
Det kan noen ganger være vanskelig å vurdere selv hvor stor nytteverdi registeret har. Det kan derfor være nyttig å gjennomføre en brukerundersøkelse for å måle i hvilken grad ulike brukere av data får det de har behov for fra registeret.
Dersom egenvurdering eller brukerundersøkelser avdekker at registeret har begrenset nytteverdi for noen av brukergruppene, er det nyttig å lage en plan for hvordan man skal bedre relevansen i registeret og møte kommende behov.
