Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Logo

PROM

Om PROM

Patient Reported Outcome (PRO) er pasientrapporterte utfallmål som for eksempel opplevelser tilknyttet helse og sykdom.

Patient Reported Outcome Measures (PROM) er skjema (instrument) som måler hvordan pasientene opplever forhold tilknyttet helse og sykdom og behandlingseffekter. PROM inkluderer mål på symptom, funksjonsnivå, helsestatus og/eller helserelatert livskvalitet.

Skjematyper

Spørreskjemaer (instrument) for selvrapportert helse og livskvalitet kan være både generiske og sykdomsspesifikt. Disse to typene spørreskjema utfyller hverandre. Det finnes også domenespesifikke eller symptomspesifikke skjema som for eksempel gir et mål på angst, depresjon, smerte eller trøtthet.

De fleste PROM-skjemaer (instrumentene) har til felles at spørsmålene og det feltet/feltene som dekkes er forutbestemt av dem som har utviklet instrumentet. Men det finnes også individualisert instrument hvor det er respondentene selv som velger hvilken helse/livskvalitetsaspekt som skal inngå i instrumentet (f.eks. Patient Generated Index (PGI)).

Skjema med ulike beregningsgrunnlag

PROM-skjema er som oftest bygd opp med et bestemt antall element (spørsmål med svaralternativ) som summeres til en totalscore og/eller med ulike dimensjoner (domenescore) som utgjør en (helse-)profil. Ofte transformeres disse scorene til en 0-100 skala hvor høyere verdi viser til bedre helse eller mindre plager. Med denne metoden forutsetter en at alle områder og alle svaralternativ har like stor verdi.

Preferensebaserte skjema

I preferensbaserte skjemaer (for eksempel EQ-5D og SF-6D) er ulike element gitt ulik tyngde. Disse skjemaer gir spiser mål på «utility» og er tilrettelagt for utregning av kvalitetsjusterte leveår (QALYs) slik at de kan benyttes i helseøkonomiske analyser.

Krav til skjemaets kvalitet

For at du skal være sikker på at du får svar på problemstillingen din, og for at du i størst mulig grad skal kunne stole på resultatene du får, må spørreskjemaet du bruker ha gode måleegenskaper for aktuell pasientgruppe.

Spørreskjemaet må tilfredsstille krav til validitet (hvorvidt du måler det du ønsker å måle), reliabilitet (pålitelighet av data), sensitivitet (instrumentet sitt evne til å avdekke forskjeller mellom pasienter eller grupper av pasienter) og responsitivitet (instrumentets evne til å fange opp endringer i pasientens tilstand). For en beskrivelse av hva de ulike hovedkategorier av måleegenskaper innebærer kan oversikten gitt av COSMIN anbefales.

Ta kontakt med Fagsenter for pasientrapporterte data om du trenger bistand for å vurdere om spørreskjemaet du har valgt gir deg svar på spørsmålene dine, og om det tilfredstiller kvalitetskravene.

Oversetting og validering

Når du har funnet et skjema som passer din pasientgruppe og din problemstilling, er det avgjørende for det videre arbeidet at skjemaet er tilgjengelig på norsk og tilpasset norske forhold, og ikke minst validert for den norske befolkning evt. pasientgruppe. Dette er viktig for å sikre at begrep benyttet i spørreskjemaet kan forstås på samme måte som i originalskjemaet.

Et spørreskjema som er oversatt til et eller flere språk skal som et minstekrav ha dokumentasjon på metoden som er benyttet for å oversette og evaluere PROM på hvert språk. Det finnes gjentatte framgangsmåter for å oversette og tilpasse skjemaer til andre språk og kulturer enn det opprinnelig var utviklet for, men prinsippene er de samme. Verdens helseorganisasjon er en av gjentatte organisasjoner som har publisert anerkjent retningsliner for hvordan omsetting og validering av PROM-skjemaer bør gjennomføres.

Generelt gjelder det at en benytter to oversettere som ikke har kontakt med hverandre under omsettingen, og at det bør gjøres minst like mange tilbakeomsetjingar som omsettinger. For hver oversetting skal det skrives en rapport hvor avgjørelser og tolkninger dokumenteres. Etter at spørreskjemaet er oversatt, kryss-kulturelt tilpasset og testet i en liten pasientgruppe oversendes alle skjemaer og de skriftlige rapportene til utvikler og/eller rettighetshavar.

En oversetting og tilpassing av et spørreskjema til norske forhold er en viktig, men omfattende, del av forsknings- og kvalitetsforbedringsarbeidet. Før du går i gang med dette arbeidet er det derfor viktig at du undersøker med forfatter eller lisensrettighetshavar om skjemaet ikke allerede er oversatt til norsk. Om det ikke er oversatt til norsk så er det viktig at du får bevilgning til å oversette originalskjemaet til norsk.

  1. Oversetting av spørreskjema fra originalspråk til aktuelt språk («forward translation»)
  2. Tilbakeoversetting fra aktuelt språk til originalspråk («backward translation»)
  3. Konsensusmøte mellom oversettere
  4. Pre-testing ink. kognitiv testing
  5. Testing av svarskalaalternativer
  6. Testing av reliabilitet og validitet av den nye versjonen.
  7. Dokumentasjon av prosess
Sist oppdatert 28.11.2024