- Antall datapunkter i et kontrolldiagram bør være 20-30. Hvis man har færre enn 20 datapunkter, er det større fare for ikke å få med spesielle variasjoner (type-II-feil/falske negative). Med mer enn 30 datapunkter er det økt fare for å finne spesiell variasjon pga tilfeldigheter (type-I-feil/falske positive).
- Senterlinjen i figuren er gjennomsnittsverdien av datapunktene.
- Benytter kontrollgrenser som er +/- 3 standardavvik fra snittet. Med normalfordelte data tilsvarer dette en p-verdi på 0.0027. p-verdien vil være lav også med andre fordelinger. (Det finnes en oppfatning om at data må være normalfordelte, men normalfordeling er ikke avgjørende for å bruke kontrollgrensene.)
- Mer sensitive og kraftfulle enn run-diagram. Den økte sensitiviteten og kraften i kontroll-diagram ligger i at man bruker øvre og nedre kontrollgrense. Ved dette kan man, hvis ingen spesiell variasjon foreligger, estimere den fremtidige kapasiteten av prosessen ut fra gjennomsnittet og kontrollgrensene. Kontroll-diagram vil også gi mulighet til å estimere yteevnen (kapabiliteten) av en stabil prosess, dvs å kunne forutsi hvilke grenser den stabile prosessen vil holde seg innenfor.
- Grensen på 3 standardavvik er en konvensjon, og kunne vært noe annet. Den er satt mye lavere enn «vanlig» hypotesetesting sin grense på 0.05, blant annet fordi det gjøres så mange tester (hvert punkt er en «test»). Med 25 punkter og kontrollgrenser på 3 sigma/p<0.0027 er sannsynligheten for minst én falsk positiv på 6.5 %. Tilsvarende for kontrollgrenser på 1.96 sigma/p<0.05 er 72 % (disse tallene antar normalfordeling).
- Det vil alltid være en balansegang mellom de to typene feil man kan gjøre, type-I- og type-II-feil. Vanligvis ønsker en å være litt konservativ, og ser det som et større problem å påstå spesiell variasjon der det kun finnes naturlig, enn å gå glipp av et tilfelle av spesiell variasjon. Det er fordi man ønsker å minimere sjansen for å sette i gang tiltak uten å ha et godt grunnlag for det.
Figur 2 viser eksempel på kontrolldiagram med data fra Norsk hjerteinfarktregister. Hvert punkt representerer en pasient og viser tid fra ambulanse ankommer pasienten til EKG er tatt. Rød linje indikerer gjennomsnittet for de 30 pasientene, og blå linje angir 3 standardavvik fra gjennomsnittsverdien.
Tester for spesiell variasjon:
- Test 1 - Punkter utenfor kontrollgrensene: under normalfordeling er det kun 0.27 % sjanse for at et gitt punkt ligger utenfor kontrollgrensene ved normal variasjon, noe som derfor tyder på at det er spesiell variasjon som har generert dette datapunket.
Figur 3 viser ett punkt utenfor kontrollgrensen (pasient 15), noe som indikerer spesiell variasjon bak dette datapunktet.
- Test 2 - Skifte i prosessen: 8 eller flere punkter etter hverandre på samme side av senterlinjen
Figur 4 viser et kontrolldiagram fra Norsk hjerteinfarktregister med 15 påfølgende punkter på samme side av senterlinjen. Dette indikerer spesiell variasjon i prosessen (test 2).
- Test 3 - Trend: sammenhengende serie på 7 eller flere punkter av økende eller synkende verdier. Like verdier teller som ett punkt. Trender ser man bare sjelden i helsevesenet, og man tar med denne testen mest for å vise at det er mye som lett kan mistolkes som trender og som ikke er det.
Vanligvis vil disse tre testene være nok for å finne spesiell variasjon i helsevesenet, og være en balanse mellom det å finne falsk spesiell variasjon og det å gå glipp av spesiell variasjon. Det finnes likevel flere tester som er i bruk, og vi tar derfor med to av dem som brukes mye her:
- Test 4: 2 av 3 påfølgende punkter på samme side av senterlinjen og mer enn 2 standardavvik fra senterlinjen
- Test 5: 4 av 5 påfølgende punkter på samme side av senterlinjen og mer enn 1 standardavvik fra senterlinjen