Kvalitetsprosjekt bidro til halvering av høyt langtidsblodsukker

Faglig forankring var en av suksessfaktorene i kvalitetsforbedringsprosjektet. 

— Det var helt avgjørende at vi hadde fagfolkene med oss. Vår erfaring er at forankring i fagmiljøet er første bud for å lykkes med et kvalitetsforbedringsprosjekt, sier prosjektleder Tone Vonheim Madsen i Norsk diabetesregister for voksne.

Totalt tretten sykehus deltok i prosjektet. Midlene fra SKDE gikk til opplæring, kursing og fire fysiske møter der alle sykehusene var invitert til å delta. Disse møtene ble en viktig arena for erfaringsutveksling mellom de ulike sykehusene, samt faglig påfyll og opplæring i forbedringsmetodikk. Madsen forteller at leger og sykepleiere som deltok løftet frem erfaringsutvekslingen som svært nyttig.

Gjør det til en kvalitetsindikator

Den andre suksessfaktoren som var veldig viktig, var å innføre prosjektets mål som nasjonal kvalitetsindikator. Kvalitetsindikatoren i prosjektet var ikke en nasjonal kvalitetsindikator da prosjektet startet, men den ble innført ved prosjektstart.

 — Nasjonale kvalitetsindikatorer bidrar til at målet for behandlingen forankres hos sykehusledelsen og får oppmerksomhet også etter at prosjektet er avsluttet, sier Madsen.

Hun forteller at en del av sykehusene som ikke hadde vært med på prosjektet kom dårligere ut på denne kvalitetsindikatoren enn sykehusene som hadde deltatt, og dermed begynte også disse sykehusene å jobbe strukturert med denne indikatoren.

— Denne antatte «spill-over»-effekten har vært morsom å følge med på. Det er helt tydelig at dersom man sprer budskapet om gode forbedringstiltak kan det gi en slags domino-effekt som kommer pasientene til gode i neste runde, sier Madsen.

For ambisiøst

I ettertid er Madsen utrolig fornøyd med prosjektet. Samtidig er hun usikker på om et prosjekt av lignende omfang vil rulles ut fra registeret i fremtiden.

— Det var veldig gøy, men veldig krevende. Det var rett og slett litt for mye jobb. Denne jobben kommer jo på toppen av vanlig registerdrift og det er ikke så lett å finne noen som kan steppe rett inn i et register i denne typen engasjementstilling, forteller Madsen.

Norsk diabetesregister vil sette i gang nye kvalitetsforbedringsprosjekt i fremtiden, men disse prosjektene vil følge modeller som minsker arbeidsbelastningen i registeret. I 2023 avsluttet de et kvalitetsforbedringsprosjekt på LDL-kolesterol, det som på folkemunne ofte omtales som «det dårlige kolesterolet».

— I LDL-prosjektet har vi gitt mer ansvar til avdelingene selv og vi har gitt opp å ha mange fysiske møter. Istedenfor har vi hatt tre webinarer og ett fysisk møte. Vi opplever likevel at vi har hatt stor støtte i fagmiljøet. Registeret utarbeider nå et tredje kvalitetsforbedringsprosjekt, men er også bevisste på prosjekttretthet i avdelingene.

— Det bør være mellomrom mellom prosjektene, påpeker Madsen.

Foto: Erik M. Sundt

Etterlyser kompetanse 

I oppstartsfasen brukte registeret mye tid og ressurser på å lære opp de kliniske fagmiljøene i kvalitetsforbedringsprosesser.

— Vi tenker at dette må jobbes med nasjonalt i fremtiden. Avdelingene selv må være ansvarlig for slik utdanning og det må finnes et system for metodeopplæring. Det blir litt feil at vi som selv ikke kunne mye om dette skulle lære helsepersonell om metode.

Registeret savnet tilgjengelig kompetanse på kvalitetsforbedringsmetoder.

— Selv om vi fikk veldig god hjelp av Pasientsikkerhetsprogrammet syntes vi det var litt rart at det ikke var lett tilgjengelig formell kompetanse på slike prosesser, sier Madsen før hun legger til:

— Dette var jo et av de første kvalitetsforbedringsprosjektene, så det er muligens lettere tilgang på kvalitetsforbedringskompetanse nå.

Utfordrende å bevise effekt

Madsen understreker at flere faktorer sannsynligvis har bidratt positivt til nedgangen i andel pasienter med langtidsblodsukker over 75 mmol/mol, men er overbevist om at prosjektet har spilt en viktig rolle. Siden kvalitetsforbedringsprosjekt har et annet design enn standardiserte, medisinske forskningsstudier kan effekt være vanskelig å bevise. Registeret har erfart at det kan være utfordrende med tanke på metode å skrive gode artikler på prosjektet.

— Jeg håper det jobbes med dette nasjonalt og at denne kompetansen kan finnes hos Servicemiljøet og være tilgjengelig for registrene. Jeg tror det ville vært en stor fordel om vi i Norge fikk publisert flere artikler på forbedringsprosjektene slik at registrene kan lære av hverandre, avslutter Madsen.