Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Norsk kvinnelig inkontinensregister

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) skal bidra til økt kunnskap om utredning og behandling av kvinnelig urin-inkontinens og dokumentere resultatene av ulike operasjonsmetoder. Registeret innhenter subjektive og objektive data før og etter operasjon fra kvinner som opereres for urininkontinens.

Resultater

Se resultater fra registeret

Trykk her
En bærbar datamaskin med skjerm

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) ble etablert av overlege Sigurd Kulseng-Hanssen ved Bærum sykehus i 1998 for å bidra til økt kunnskap om utredning og kirurgisk behandling av kvinnelig urininkontinens og dokumentasjon av resultater etter forskjellige operasjonsmetoder.

Registeret innhenter subjektive og objektive data før og etter operasjon fra kvinner som opereres for urininkontinens. Avdelingene mottar en årlig rapport der avdelingens resultater sammenlignes med landsgjennomsnittet og der avdelingens egne operatørers resultater dokumenteres. 

NKIR har som formål å sikre kvaliteten på kvinnelig urininkontinenskirurgi ved norske sykehus. Målgruppen er kvinner som blir operert for urinlekkasje. NKIRs mål er at det enkelte sykehus skal få oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede) og bruke informasjonen til forbedringsarbeid.

Nasjonale, aggregerte registerdata er referansen for det enkelte sykehus. Registeret har bred støtte i fagmiljøet. Informasjonen kommer pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste.

I følge den store norske EPICONT-studien, er omkring 6 prosent av den kvinnelige befolkning over 20 år betydelig plaget av anstrengelsesutløst urininkontinens (stressinkontinens). Noen kvinner lekker kun i forbindelse med anstrengelse, men mange lekker både ved anstrengelse og i forbindelse med sterk trang til å late vannet (urgencyinkontinens/overaktiv blære).

Rundt 2500 kvinner blir årlig operert for urinlekkasje ved offentlige sykehus i Norge.

De viktigste subjektive kvalitetsmålene i NKIR er:

Prosentandelen kvinner som er «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med inkontinensoperasjonen.

Pasientrapporterte symptomer registreres ved hjelp av et validert spørreskjema før operasjon og ved senere kontroller (6-12 mnd. og 3 år). Spørreskjemaet graderer pasientens plager og hjelper til med å kategorisere mekanismen bak pasientens urinlekkasje. 

De viktigste objektive kvalitetsmålene i NKIR er:

Antall gram lekkasje ved en provokasjonstest kalt stresstest (måles som vektøkning av et inkontinensbind etter 3 host og 20 splitthopp med 300 ml væske i urinblæren). 

Prosent pasienter som ikke lekker ved slik objektiv testing etter operasjon, og prosentandelen «veldig fornøyde» ved kontroll, kan egne seg som nasjonale kvalitetsindikatorer. 

Alle offentlige sykehus som utfører urininkontinensoperasjoner på kvinner i Norge, rapporterer til NKIR.

Det er ønskelig at alle private sykehus og spesialister som utfører urininkontinensoperasjoner på kvinner i Norge skal rapportere til NKIR på lik linje med offentlige sykehus.

  • Betanien Sykehus, et privat, ideelt sykehus som driver helse- og omsorgstjenester med driftsavtale med Helse Vest RHF, er fra 2017 det første private sykehus som rapporterer til NKIR.
  • Aleris i Oslo, Aleris i Bergen og C-Medical Group AS er private sykehus som fra 2023 rapporterer alle inkontinensoperasjoner uansett finansieringskilde (privat eller helseforsikring) til NKIR.

Professor Ulf Ulmsten i Uppsala utviklet på 90-tallet en ny operasjon for urinlekkasje: Tensjonsfri vaginal tape operasjon (TVT). I 1998-2000 reiste overlegene Sigurd Kulseng-Hanssen, Hjalmar Schiøtz og professor Jan Martin Maltau rundt og lærte norske kolleger hvordan de skulle utføre operasjonen. Fordi langtidsresultatene etter denne operasjonen var ukjente, ønsket man å kunne dokumentere kort- og langtidsresultater av operasjonen. En gruppe norske gynekologer (Norsk Urogynekologisk Gruppe – NUGG) under ledelse av Sigurd Kulseng-Hanssen og Ellen Borstad ble derfor enige om å opprette et register. Kollegene i Norge var villige til å registrere data før og etter operasjonen på betingelse av at det ikke skulle være flere spørsmål å registrere enn det var plass til på to A4-sider.

Et spørreskjema ble utviklet og validert og data ble i starten skannet inn i en database fra papirskjemaer. Å skanne skjemaer var arbeidskrevende og hadde lav presisjon. Sivilingeniøren

Tomislav Dimoski utviklet i 2002 et Accessbasert dataprogram som alle deltagende avdelinger hadde tilgang til på sin lokale avdeling.

Data ble årlig sendt fra avdelingene til den nasjonale databasen i avidentifisert form, hvoretter Sigurd Kulseng-Hanssen laget en rapport som gjorde det mulig for avdelingene å sammenligne eget kvalitetsnivå med andre avdelingers kvalitetsnivå og der hver operatør kunne studere egne resultater og sammenligne med resultater til andre operatører på samme avdeling og nasjonalt.

I 2010 ble databasen flyttet til Oslo Universitetssykehus og navnet ble endret fra NUGG-registeret til Norsk Kvinnelig Inkontinensregister (NKIR). Registeret ble ledet av et styre bestående av styreleder Kulseng-Hanssen, OUS-representant og lege Rune Svenningsen samt to leger fra Norsk Urogynekologisk Gruppe (Ellen Borstad og Kari Western).

I 2013 ble registeret godkjent som et nasjonalt kvalitetsregister. Etter iherdig innsats fra Tomislav Dimoski har NKIR registeret etter hvert oppnådd en dekningsgrad på 99,4 %, og i 2018 ble Norsk kvinnelig inkontinensregister erklært å være i fjerde og høyeste kvalitets grad.

Per 2024 rapporterer 39 gynekologiske avdelinger og tre private sykehus sine resultater til registeret.

Andre rapporter

Informasjon om registeret

Du må godta «informasjonskapsler fra tredjeparter» for å kunne se dette innholdet.
Sist oppdatert 24.02.2025