Særlig kvinner over 75 år og pasienter med hoftebrudd har nytte av at kirurgene går bort fra å bruke usementerte lårbenstammer til heller å benytte sementerte lårbenstammer i hofteproteseoperasjoner.
Derfor ble det i 2018 satt i gang et nasjonalt kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Nasjonalt Register for Leddproteser og Nasjonalt Hoftebruddregister.
— Prosjektet ble satt i gang fordi vi observerte en økende bruk av usementerte lårbenstammer i Norge. Dette til tross for at alle nyere studier viser at risikoen for reoperasjoner er høyere dersom disse stammene brukes, enn dersom en bruker sementerte stammer. Risikoen er spesielt høy for å pådra seg brudd rundt proteser, hvilket medfører store reoperasjoner. Særlig høy er risikoen for de eldste pasientene, og spesielt for kvinner over 75 år og for pasienter med hoftebrudd, sier Jan-Erik Gjertsen. Han er leder av Nasjonalt Hoftebruddregister og seksjonsoverlege ved Ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus.
Mindre geografisk variasjon i behandlingen
I Norge gjennomgår hvert år om lag 10 000 pasienter operasjon med totalprotese i hofte, og 3 500 pasienter med hoftebrudd gjennomgår operasjon med hemiprotese i hofte.
Internasjonale retningslinjer anbefaler bruk av sementerte lårbenstammer for pasienter med hoftebrudd. Likevel var det store forskjeller mellom sykehusene i Norge før prosjektet ble satt i gang. Ved noen sykehus ble det utelukkende brukt sementerte stammer når en opererte pasienter i risikogruppen. Ved andre sykehus ble det derimot utelukkende, eller nesten utelukkende, brukt usementerte stammer.
— Sykehus med en høy andel usementerte stammer ble invitert til å være med på prosjektet, sier Jan-Erik Gjertsen.
Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var å øke andelen sementerte protesestammer, og det målet ble nådd:
— Resultatet viste at andelen sementerte lårbenstammer som ble brukt i behandling av pasientgruppene som var inkludert i prosjektet har økt på de deltakende sykehusene. For totalprotese økte det fra 26 til 80 prosent og for hemiprotese (for hoftebrudd) fra 27 til 91 prosent.
Prosjektet har ført til mindre geografisk variasjon i behandlingen av disse pasientene i Norge.
Jan-Erik Gjertsen
Ga økt pasientsikkerhet for sårbar gruppe
Ved å bruke sementerte lårbenstammer ble også behovet for mer kirurgi redusert. I de sykehusene som deltok i prosjektet gikk andelen reoperasjoner ned fra 3,7 prosent til 2,1 prosent for totalproteser, og ned fra 5,9 prosent til 3,3 prosent for hemiproteser. Det ga også bedre langtidsresultater og økt pasientsikkerhet for en sårbar gruppe.
— Ofte er reoperasjonen større enn proteseoperasjonen i seg selv. Reoperasjonen medfører enten at deler av protesen eller hele protesen må byttes ut, eller for eksempel at et brudd rundt lårbensprotesen skrues sammen igjen med plate/skruer. En slik operasjon er en stor påkjenning, spesielt for de eldste og skrøpeligste pasientene. I tillegg er den forbundet med økt dødelighet, sykelighet og immobilisering. En slik reoperasjon vil også kunne medføre redusert livskvalitet, nedsatt evne til å gå og til å klare seg selv, forteller Jan-Erik Gjertsen.
Han påpeker samtidig at usementerte lårbenstammer har gode resultater hos yngre pasienter og brukes fortsatt i denne pasientgruppen. Det er derfor ingen grunn til å skifte til sementerte stammer hos alle pasienter.
— Sykehusene er positive til registrene
— Hvordan kan helsepersonell dra nytte av dette kvalitetsforbedringsprosjektet?
— Nytten for helsepersonell er todelt. For det første kan helsepersonell (ortopeder) bruke resultatene av prosjektet som beslutningsgrunnlag når en skal velge hvilke protesetyper som skal benyttes i den aktuelle pasientgruppen. For det andre viser dette prosjektet nytten av å bruke et nasjonalt kvalitetsregister til å gjennomføre et forbedringsprosjekt, sier Jan-Erik Gjertsen.
— Hvor viktig har registerdata vært for dette prosjektet?
— Kvalitetsprosjektet kunne ikke ha blitt gjennomført uten registerdata. Det var data fra registeret som var grunnlaget for prosjektet. Fortløpende monitorering av andel sementerte lårbenstammer påviste at det ved en del av sykehusene i liten grad ble benyttet slike stammer. Ved hjelp av registeret kunne andelen ved ulike sykehus sammenlignes.
Han forteller at sykehusene ble kontaktet via kontaktpersonene fra Nasjonalt Register for Leddproteser og Nasjonalt Hoftebruddregister.
— Sykehusene er positive til registrene og ønsket å delta i prosjektet. Vi benyttet også registerdata til å påvise forbedrede resultater for proteser i de aktuelle pasientgruppene i siste del av prosjektet, forteller Gjertsen.
Les mer:
Artikkelen om resultatene fra kvalitetsforbedringsprosjektet er nå publisert i tidsskriftet Acta Orthopaedica. Du kan lese artikkelen her: https://actaorthop.org/actao/article/view/40073
Jan-Erik Gjertsen er leder av Nasjonalt Hoftebruddregister og seksjonsoverlege ved ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Foto: Helse Vest