Flere års innsats har bidratt til at barn med diabetes type 1 nå har bedre kontroll på blodsukkeret sitt enn noen gang tidligere. – Det viser at kvalitetsforbedringsarbeid nytter, sier lederen av Barnediabetesregisteret Torild Skrivarhaug.
Diabetesregisteret for barn og unge (Barnediabetesregisteret, BDR) har i mange år jobbet målrettet med kontinuerlig forbedringsarbeid.
I en artikkel publisert i Diabetes Care i februar i år presenteres resultatet av arbeidet med kvalitetsforbedringsprosjektet IQ Norge.
Registeret fikk også over én million kroner i prosjektmidler fra SKDE til prosjektet.
Resultatet viser at barn med diabetes type 1 i Norge har fått bedre kontroll på blodsukkeret de siste 10 årene. Det vil si at blodsukkeret over tid (HbA1c) har sunket. Gjennomsnittlig nasjonal HbA1c sank fra 8,2 % (66 mmol/mol) til 7,2 % (55 mmol/mol) i løpet av perioden 2012—2022. Flere barn nådde også målet om et HbA1c under 7,0 % (53 mmol/mol).
Artikkelen viser også at bruk av diabetesutstyr som insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere (CGM), samt karbohydrattelling, er knyttet til bedre blodsukkerkontroll hos barna.
Inspirert av forbedring i Sverige
Utgangspunktet for det vellykkede forbedringsarbeidet var resultater fra Barnediabetesregisteret. I 2016—17 viste resultatene at diabetesomsorgen for barn og ungdom i Norge ble stadig bedre.
— Men samtidig så vi at det fortsatt var langt igjen før vi ville nå nasjonale og internasjonale behandlingsmål. I 2015 var det kun 30 prosent av barna ved norske barneavdelinger som oppnådde et mål på blodsukker over tid (HbA1c) på under 7,5 %, sier lederen av Barnediabetesregisteret Torild Skrivarhaug.
Hun forteller at det svenske barnediabetesregisteret (SWEDIABKIDS) hadde stått overfor den samme utfordringen noen år tidligere, og hadde klart å få til en forbedring.
— I 2011 startet de et kvalitetsutviklingsprosjekt for barnediabetes. Allerede i 2013 hadde andelen barn som oppnådde HbA1c under 7,5 % økt fra 33 til 46 prosent. Forbedringene i Sverige har fortsatt og i 2015 oppnådde 54 prosent av barna behandlingsmålet. Vi ønsket å gjennomføre det samme kvalitetsforbedringsprosjektet i Norge, forteller Skrivarhaug.
Benyttet Gjennombruddsmetoden
Barnediabetesregisteret fikk gode råd fra lederne av det svenske kvalitetsforbedringsprosjektet, blant annet om hva som hadde fungert bra – og hva som ikke hadde fungert like bra. For å få så gode resultater har svenskene benyttet Gjennombruddsmetoden.
— Metoden som ble brukt i Sverige var å lære barnediabetesteamene å bruke kvalitetsregisterdata i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid med pasienten i fokus, forteller Torild Skrivarhaug.
I Norge har Den norske legeforening i flere år utdannet forbedringskonsulenter i denne metoden og har vært engasjert i en rekke prosjekter. Barnediabetesregisteret tok kontakt med Den norske legeforeningen og engasjerte fire kvalitetsforbedrings-konsulenter til å delta i IQ Norge-prosjektet. Samarbeidet startet allerede høsten 2016. Høsten 2017, startet selve kvalitetsutviklingsprosjektet.
Må være godt forankret i ledelsen
En viktig lærdom de gjorde seg i Sverige, var at for å lykkes med denne type prosjekt, så måtte prosjektet være forankret i avdelingsledelsen. Det tok Barnediabetesregisteret på alvor og invitasjonen til å delta i prosjektet ble derfor sendt til alle landets ledere av barneavdelinger/barneklinikker. De som ønsket å være med måtte bekrefte at påmeldingen var forankret i ledelsen og at de forpliktet seg til å gjennomføre en del obligatoriske punkter.
— Vi fikk inn 15 søknader fra hele landet. Vi var anbefalt fra Sverige om å ikke ha med flere enn ni avdelinger, og vi trakk lodd for å velge hvem som skulle delta. Etter loddtrekningen var hele landet representert. Deltakerne var Arendal, Bodø, Drammen, Elverum, Førde, Haugesund, OUS, St. Olav Hospital og Ålesund, forteller Skrivarhaug.
Langvarig og positiv effekt
— Kan man si at kvalitetsforbedringsprosjektet har bidratt til en langvarig og positiv effekt?
— Ja, IQ-Norge har bidradd til en langvarig positiv effekt. Den positive effekten finner vi ikke bare hos de deltagende avdelingene, men også hos de andre avdelingene som ikke deltok. Denne observasjonen er også gjort i andre land som har gjennomført kvalitetsforbedringsprosjekter. Det kalles «spill-over effect». Det betyr at de ikke-deltagende avdelingene får kunnskap om det som skjer i kvalitetsforbedringsprosjektet og iverksetter deler av dette i egen avdeling. Men som artikkelen i Diabetes Care viser er den positive effekten størst hos de avdelingene som deltok, sier Torild Skrivarhaug.
Hun håper at resultatene til Barnediabetesregisteret kan være en oppmuntring til andre som også jobber med kvalitetsforbedring eller skal i gang med det:
— Alle medisinske kvalitetsregistre skal drive kvalitetsforbedringsprosjekter. Alle avdelinger, uansett fagfelt, kan bli bedre ved å få opplæring i aktiv bruk av Kvalitetsforbedringssirkelen, og i viktigheten av å sette seg mål for behandlingen og å ha dagsaktuelle tall. For å lykkes er det viktig å ha kunnskap om at målene og tiltakene i kvalitetsforbedringsarbeidet MÅ være godt forankret i diabetesteamet eller avdelingen. For å opprettholde forbedringen må avdelingen regelmessig måle seg eller vurdere hvordan de ligger an i forhold til de målene de har satt seg.
Her finner du lenke til artikkelen i Diabetes Care: Ten Years of Improving Glycemic Control in Pediatric Diabetes Care: Data From the Norwegian Childhood Diabetes Registry | Diabetes Care | American Diabetes Association (diabetesjournals.org)
Funnene i studien er også omtalt på Diabetesforbundets nettsider: Barn og unge med diabetes type 1 har aldri hatt bedre regulert blodsukker | Diabetesforbundet
Torild Skrivarhaug er leder av Barnediabetesregisteret. Foto: Universitetet i Oslo
Avdelingene som var med i kvalitetsforbedringsprosjektet fikk opplæring av kvalitetsforbedringskonsulentene i aktiv bruk av Gjennombruddsmetoden. Illustrasjon: Barnediabetesregisteret