Det viser et forskningssamarbeid mellom Nordlandssykehuset, Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) og Nasjonalt Hoftebruddregister.
Studien ble gjennomført med registerdata fra det medisinske kvalitetsregistret Nasjonalt Hoftebruddregister, og koblet med data fra Norsk Pasientregister og Statistisk Sentralbyrå
Forskerne fant også at det var flere faktorer som påvirker hvilke hoftebruddpasienter som får tilgang til, og får sendt inn, PROM-spørreskjema (PROM = Pasient Reported Outcome Measures). Det er et registerskjema som måler hvordan pasienter selv opplever egen helse, sykdom og effekten av behandlingen de har fått.
Alder, kjønn og sykelighet spiller inn
Gjennom å analysere PROM-dataene fant forskerne bak studien at pasientene rapporterte om lavere livskvalitet over en periode på 36 måneder. Høyere alder, mannlig kjønn, økt sykelighet, lavere sosioøkonomisk status og det å bo på en helseinstitusjon viste seg å være assosiert med lavere andel pasienter som mottok spørreskjema og returnerte skjema til analyser. Dessuten rapporterte pasienter med disse egenskapene lavere helserelatert livskvalitet.
— Man får dermed en tredobbel skjevhet, hvor de samme faktorene drar i samme retning i tre ganger. Slike skjevheter medfører en risiko for overvurdering av målt helserelatert livskvalitet hos hoftebruddpasienter i observasjonsstudier basert på registerdata. Dette gjør at man ser behov for å bruke statistisk modellering for å justere for disse skjevhetene når man analyserer slike data, slik at resultatene bedre kan reflektere den faktiske helsestatusen til hele pasientgruppen, sier Cato Kjærvik.
Han er en av forskerne bak studien, og forsker I ved SKDE og overlege på kirurgisk-ortopedisk avdeling, Nordlandssykehuset, Vesterålen. Han mener at studien både gir innsikt i konsekvensene et hoftebrudd har for livskvalitet, men også om begrensningene og styrkene ved PROMs som verktøy for å evaluere pasientutfall etter hoftebrudd.
— Disse funnene kan også overføres til andre liknende, eldre pasientgrupper. Man må kunne forvente å se tilsvarende mekanismer for skjevhet hos andre liknende pasientgrupper.
Bør påvirke oppfølging av pasientene
Ulikhetene i livskvalitet etter hoftebrudd ut
fra alder, kjønn, sykelighet og sosioøkonomisk status — på tross av statistisk justering for de aktuelle faktorene — er funn man må ta hensyn til i klinisk praksis, mener Cato Kjærvik.
— Hva kan så helsetjenesten bidra med for å utjevne forskjeller?
— Forskningsresultatene har potensial til å påvirke oppfølging av pasientene og tolkning av data fra hoftebruddpasienter både nasjonalt og internasjonalt, sier Kjærvik.
Forskningen ble publisert 1. april 2024 i det velrenommerte tidsskriftet Bone & Joint Journal under tittelen «Patient-reported outcome measures in hip fracture patients».
Forskningssamarbeidet mellom Nordlandssykehuset, forskningsmiljøet ved SKDE og Nasjonalt Hoftebruddregister har resultert i flere publiserte vitenskapelige artikler innen dette feltet.
Les flere forskningsresultater på hoftebruddpasienter:
Dette forkorter livet til hoftebruddspasienter - Helse Nord RHF (helse-nord.no)
— Registrene innehar enormt mye kunnskap - Helse Nord RHF (helse-nord.no)
Cato Kjærvik, forsker I ved SKDE og overlege på kirurgisk-ortopedisk avdeling, Nordlandssykehuset, Vesterålen. Foto: Privat.