Det var ett av temaene på årets Registerseminar som ble arrangert på Gardermoen 5. mars. Til stede var over hundre registerledere, registermedarbeidere, helsepersonell, ledere og andre med interesse for kvalitetsregistre og kvalitetsforbedring.
I Norge er det i dag 59 medisinske kvalitetsregistre og hovedformålet med opprettelsen av disse er nettopp kvalitetsforbedring.
For å identifisere områder med behov for kvalitetsforbedring, er det flere måter å gå frem på. Man kan finne et avvik mellom dagens praksis og en gitt standard, for eksempel at nasjonale retningslinjer ikke blir fulgt. Det kan også være uønsket variasjon i resultater for kvalitetsindikatorer mellom ulike behandlingsenheter eller lav måloppnåelse for en bestemt enhet.
Tok utgangspunkt i “lav måloppnåelse”
En av dem som på Registerseminaret delte noen forslag til hvor man skal begynne for å komme i gang med kvalitetsforbedringsarbeid, var Marianne Lægran i Servicemiljøet Helse Midt-Norge. Hun mener kvalitetsregistrene er en skattkiste for den som vil komme i gang med et kvalitetsforbedringsprosjekt.
— En måte å komme i gang på er å ta utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som har lav måloppnåelse. Et eksempel på noen som har gjort det, er Helse Nord som har satt i gang et prosjekt med utgangspunkt i kvalitetsindikatoren “reperfusjonsbehandling innen anbefalt tid ved STEMI”. Det har de blant annet gjort ved hjelp av midler fra SKDE. Hvert år finansieres det kvalitetsforbedringsprosjekter fra de medisinske kvalitetsregistrene, og alle har mulighet til å søke på disse midlene. Andre indikatorer som egner seg som utgangspunkt for kvalitetsforbedringsarbeid er prosessindikatorer, altså det som gjøres, sa hun til en lydhør forsamling.
Skal bedre behandlingskvaliteten
En annen måte å komme i gang med et kvalitetsforbedringsprosjekt er å se nærmere på behandlingsresultatet. Er det slik man ønsker, eller er ser man tiltak som kan gjøres for å bedre kvaliteten på pasientbehandlingen?
— Et eksempel på dette er Tonsilleregisteret som hadde et kvalitetsforbedringsprosjekt hvor kirurgene endret på operasjonsteknikken i halsmandel-operasjoner. Resultatet av prosjektet var at antallet pasienter som måtte re-innlegges for store blødninger etter operasjonen gikk ned, fortalte Marianne Lægran.
En av erfaringene flere som har utført kvalitetsforbedringsprosjekt har gjort seg, er at datakvaliteten ofte blir bedre. Og at det smitter over på andre indikatorer også.
— Kvalitetsregistrene er ubenyttet gull!
På registerseminaret viste fagdirektør på Haraldsplass Diakonale Sykehus, Petter Thornam, hvordan de bruker resultat fra nasjonale kvalitetsregistre for å følge og utvikle kvaliteten på hele sykehuset.
— Først skaffet vi oss oversikt over registrene på sykehuset og deretter skaffet vi oss oppdaterte tall. Deretter kunne vi diskutere med de ulike kvalitetsregistrene. De ulike registrene ble glade for at vi tok kontakt, så det opplevde vi som enkelt. Vi hadde også tett dialog med Fagsenteret for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest. Deretter brukte vi tallene til å forbedre oss. Etter min mening er tall fra kvalitetsregistrene ubenyttet gull! De “grønne” tallene kan man bruke til å bygge faglig stolthet. Mens de gule og røde tallene er perfekt å bruke til gode forbedringsprosjekt, fortalte han.
— Mye godt kvalitetsforbedringsarbeid
Seniorrådgiver i Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre/SKDE, Marianne Nicolaisen, fortalte at det for tiden er seks pågående kvalitetsforbedringsprosjekter i registrene.
I løpet av årene 2015—2023 fikk servicemiljøet inn 59 søknader, og 28 av dem ble innvilget.
— I tillegg har 43 registre rapportert at deres resultater var utgangspunkt for kvalitetsforbedringsarbeid i 2023. Det gjøres mye godt arbeid i sykehusene akkurat nå, sa hun.
Deltakerne på registerseminaret fikk også en orientering om hva Faggruppe for kvalitetsforbedring jobber med. Blant annet lyser faggruppen ut midler og vurderer søknadene som kommer inn. I tillegg kan faggruppen bistå registrene med mye annet, som å identifisere områder med behov for kvalitetsforbedringstiltak, veilede ved planlegging og oppfølging av prosjekter, samt undervise i kvalitetsforbedringsmetodikk.
Det er liten tvil om at de medisinske kvalitetsregistrene er gode utgangspunkt for arbeid med kvalitetsforbedring, mener Marianne Lægran i Norsk hjertesviktregister. Foto: Randi Solhaug/SKDE
Over hundre registerledere, registermedarbeidere, helsepersonell, ledere og andre med interesse for kvalitetsregistre og kvalitetsforbedring deltok på årets Registerseminar 5. mars. Foto: Randi Solhaug/SKDE
Se også:
Kvalitetsforbedringsprosjekt: Endret hoftekirurgiprosedyre – bidro til mindre geografisk variasjon
Kvalitetsforbedringsprosjekt: Endret operasjonsteknikk ga færre blødninger og reinnleggelser | Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre
Kvalitetsforbedringsprosjekt: Gode og nyttige erfaringer fra kvalitetsforbedringsprosjekt | Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre