- Vi ser at kvalitetsregistrene hvert år bidrar til forbedring i kvaliteten på helsetjenestene. Fagfolk er opptatt av å gjøre en god jobb. Ved å gi fagfolk kunnskap om egen tjeneste, vil dette føre til forbedringer, sa Høie under arrangementet.
Totalt er det 53 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Kvalitetsregistrene samler informasjon om behandlingskvalitet og forskjeller i behandlingstilbud ved sykehusene i Norge. Tirsdag ble nye resultatene for nasjonale medisinske kvalitetsregistrene presentert på Kreftforeningens vitensenter i Oslo. Helseminister Bent Høie åpnet arrangementet.
Innfører insentivordning som prøveprosjekt
– God dekningsgrad og god datakvalitet er helt avgjørende for at resultatene skal være representative for pasientgruppen. Dekningsgraden blir stadig bedre, men det er fortsatt bare 24 av 53 nasjonale medisinske registre som har over 80 prosent dekningsgrad på individnivå, sa Høie i sin åpningstale.
Helseministeren ønsker at det skal lønne seg for helsetjenesten å rapportere inn data til helseregistrene, og har i lengre tid jobbet for en insentivordning som kan bidra til dette.
– Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å innføre økonomiske incentiver for bedre dekningsgrad. Fra neste år skal 12 registre delta i en toårig prøveordning der de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon (innsatsstyrt finansiering) for hver pasient som registreres i kvalitetsregistrene.
Høy dekningsgrad i de medisinske kvalitetsregistrene bidrar til at resultatene er mer egnet til å avdekke faktiske forskjeller i behandlingstilbud- og kvalitet, og vil gjennom det bidra til at man kan identifisere områder hvor det er behov for kvalitetsforbedring i helsetjenesten.
Ny forskrift ute på høring
Tirsdag ble også forslag til ny forskrift for medisinske kvalitetsregistre sendt på høring. Dersom den nye forskriften blir godkjent, vil helsepersonell være pliktige til å melde inn opplysninger til medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status.
– At helsepersonell nå har plikt til å melde inn til registrene, er også et virkemiddel for å bidra til økt dekning i registrene, sier Høie.
I dag er de aller fleste kvalitetsregistrene samtykkebaserte,
noe som betyr at pasienten må samtykke i å bli registrert inn i
registeret. I forslaget til ny forskrift åpnes det for unntak fra
kravet om samtykke når det er nødvendig av hensyn til datakvalitet
og grad av dekning i registrene. Dette vil kunne bidra til å
forenkle prosessen med innregistrering for helsepersonell.
Bent Høie mener kvalitetsregistrene bidrar til bedre helsetjeneste
og trekker fram at data fra Norsk hjerneslagregister viser at 10 av
11 indikatorer har høyere måloppnåelse i 2017 enn i 2016. Data fra
Norsk hjerteinfarktregister viser at 8 av 10 kvalitetsindikatorer
har høyere måloppnåelse i 2017 enn året før.