240 flere kvinner fikk dermed beholde brystet i 2015 enn i 2014.
På landsbasis får nå 82 prosent av kvinnene tilbud om brystbevarende behandling dersom svulsten er mindre enn 3 cm i diameter, viser kvalitetsrapporten om brystkreft som ble publisert i dag. I 2014 lå denne andelen på 75 prosent. Det skriver Kreftregisteret på sine nettsider.
- Økningen i antall brystbevarende operasjoner de siste årene er stor, og den er ønsket. Både nasjonale og internasjonale studier viser nemlig at denne typen operasjoner har minst like god overlevelse som det å fjerne brystet, sier Bjørn Naume, leder av Kvalitetsregisteret for brystkreft.
- Vil skape pasientens helsetjeneste
Kvalitetsrapporten for brystkreft er en av i alt 54 rapporter
som legges fram fra kvalitetsregistrene i dag. Åtte av
kvalitetsregistrene handler om kreftsykdommer.
Resultatene fra de nasjonale medisinske registrene gir informasjon
om kvalitet og ulikheter i behandlingen ved norske sykehus.
- Regjeringens visjon er å skape pasientens helsetjeneste. Helse- og kvalitetsregistre er viktige, både for å nå denne visjonen, og for å nå et av regjeringens viktigste mål om trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor. Kunnskapen fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene bidrar til å forebygge uønsket variasjon og forbedrer kvaliteten i spesialisthelsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Nesten alle sykehusene følger utviklingen
Når det gjelder brystkreft, har de fleste sykehusene nådd målet om at minst 70 prosent av kvinnene med små svulster skal få brystbevarende behandling. Mange er også på god vei mot eller har passert målet som sykehusene bør strekke seg mot, nemlig at 80 prosent av kvinnene skal slippe å miste brystet.
Av alle de 17 sykehusene som oftest opererer brystkreft, er det nå 15 sykehus som gjør brystbevarende inngrep hos over 70 prosent av kvinnene, og 13 sykehus når målet om 80 prosent.
På få år har sykehusene samlet seg rundt 80 prosent brystbevarende operasjoner. For noen innebærer det en økning fra rundt 50-60 prosent i løpet av et par år.
- Vi ser altså både en økende bruk av brystbevarende kirurgi på landsbasis og mer lik behandling mellom sykehusene. Det er svært gledelig, sier Høie.
Fortsatt er det imidlertid noe variasjon mellom ulike sykehus i andelen brystbevarende operasjoner.
- Dette jobber vi fortsatt for å utjevne, for det er nok fortsatt et potensial for enda mer likeverdig behandling, sier kvalitetsregisterleder Bjørn Naume.
Andel brystbevarende operasjoner med tumorstørrelse 0-30mm
Krevende arbeid
Ifølge Naume krever brystbevarende behandling et grundig forarbeid før operasjonen, og et godt samarbeid mellom kirurg og radiolog om sykdomsutbredelse og nøyaktig hvor svulsten er plassert. Det kan også være behov for plastikkirurgisk kompetanse.
- Det bør altså være erfarne kirurger og radiologer som samarbeider. På et sykehus som ikke har så mange brystkreftoperasjoner, kan det nok være utfordrende å følge utviklingen innen operasjonsteknikkene som gjør det mulig for enda flere å beholde brystet, sier han.
Brystbevarende behandling gir ikke bare god overlevelse, og et mer gunstig kosmetisk resultat enn det å fjerne brystet – det er også mindre ressurskrevende enn å rekonstruere et bryst.
Lav andel av rekonstruksjoner
Naume understreker at ikke alle kvinner kan beholde brystet. Det kan blant annet være ved arvelig brystkreft, når pasienten har for stor svulst, eller flere svulster i brystet, eller at kvinnen ikke kan få strålebehandling i etterkant av operasjonen. Målet er derfor ikke at 100 prosent av kvinnene skal få beholde brystet.
- Men de kirurgiske, såkalt onkoplastiske, teknikkene, blir stadig mer raffinerte, så fortsatt vil måltallet for brystbevarende inngrep kunne øke noe i årene som kommer, sier han.
Et nasjonalt mål for de som må fjerne brystet, er at de skal få tilbud om primær rekonstruksjon, det vil si at oppbyggingen av et nytt bryst starter samtidig som det syke brystet fjernes.
- Vi ser at det er stor variasjon i antall primære rekonstruksjoner i Norge. Flere store sykehus har overraskende få primære rekonstruksjoner. I kommende årsrapporter må vi ha fokus på dette, og finne ut av hva det skyldes, sier Naume.
Andel primære rekonstruksjoner etter mastektomi for kvinner mellom 0-69 år
- Dekningsgraden må bli bedre
Brystkreftregisteret er et godt eksempel på hvordan data om behandling konkret kan brukes til å forbedre helsetjenesten, og det er ligger et stort potensiale for å bruke kvalitetsregistrene som grunnlag for forbedringer.
Dette forutsetter imidlertid at innrapporteringen er høy nok.
- Det er fortsatt for mange kvalitetsregistre hvor mindre enn 80 prosent av pasientene som skulle vært med, er inkludert. Jeg vet det jobbes godt i mange registre med tiltak for å øke dekningsgraden. Det er et lederansvar å sørge for innregistrering av data til de nasjonal medisinske kvalitetsregistrene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.