Det sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han åpnet Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016 den 10. mars.
Konferansen var i år fulltegnet i god tid før påmeldingsfristen var ute, og 600 deltakere møtte opp på Plaza i Oslo for å overvære et to dagers fullspekket program. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet samarbeidet om å arrangere konferansen.
Høie oppfordret til å bruke kunnskapen fra registrene til å fremme helse og motvirke sosial ulikhet, redusere variasjon i forbruk og kvalitet og til å videreutvikle tjenesten gjennom forskning og ledelse.
Han snakket videre om utfordringen med å koble helseregisterdata til helseanalyser og forskning, og at HOD nå vurderer tiltak for å gjøre dette lettere.
Pasientenes helsetjeneste
Regjeringens visjon er «å skape pasientens helsetjeneste», og Høie påpekte at helse- og kvalitetsregistrene er uvurderlige kilder til kunnskap og informasjon i dette arbeidet. Han nevnte særlig et gledelig utviklingstrekk.
– I alt 24 av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene inneholder nå pasientrapporterte opplysninger. Pasientene blir spurt, de blir hørt og svarene tas inn i registrene. Og enda hyggeligere er det at mange registre følger etter, og er i gang med å inkludere pasientopplevd kvalitet.
Regjeringen har tatt grep for å styrke utviklingen på helseregisterområdet.
– Vi har fått på plass en ny helseregisterlov, og vi er i gang med å etablere registre på områder der vi mangler data, sa han.
– Bytte system
Den svenske legen siviløkonomen og sivilingeniøren Magnus Lord (bildet over) fortalte om hvordan han mener man kan skape verdens beste helsetjeneste.
– Å tilføre forbedringsmetoder til det gamle systemet funker ikke. Hvor mange løsninger har vi ikke testet. Vi må bytte system. Det er systemet som ikke er bra for helsevesenet. Det ble oppfunnet på 1910-1920-tallet innen bilindustrien og kalles masseproduksjon, og det bruker man fremdeles innenfor helsetjenesten. Det gjør det vanskelig for våre medarbeidere å gjøre en god jobb, sa Lord.
Han mener at det er fokus på «øyer» i helsetjenesten, og pasienten reiser mellom «øyene». Han sa også at sykehusene styres etter «Taylorism», der medarbeidernes ekspertise ikke blir utnyttet.
– Det blir tatt detaljerte beslutninger høyt oppe der de har minst detaljkunnskap. Det er medarbeiderne som faktisk sitter på den største kunnskapen og som burde brukes i forbedringsarbeid.
Lord pekte på at man må ta fatt i pasientforløpene, og gjøre disse enklere. Han viste eksempler fra en klinikk der de hadde fått ned utredningen av barn med ADHD fra fire måneder til tre uker ved at de utredet færre pasienter innenfor samme tidsrom, men hver pasient fikk gjennomført flere konsultasjoner og utredninger på en og samme dag. Det minsket også stress og sykefravær på arbeidsplassen.
– Og så må vi slutte med Taylorism. Vi må skape selvforbedrende virksomheter hvor alle deltar og sjefen støtter. Vi må ha en klar plan for hvilket resultat vi ønsker og hva vi trenger for å oppnå dette. I dag tenker man at alle må gjøre sitt beste, så får vi se hvordan det går, påpekte Lord.
Han avsluttet med å snakke om moderne lederskap. I dette legger han å få fram det beste i hver medarbeider.
– Framtidens helsetjeneste bygger på gode pasientforløp og å utnytte medarbeidernes potensiale, konkluderte Lord.
Nye satsingsområder
Barthold Vonen fortalte om Barnehelseatlas som ble lansert i fjor, og resultater fra atlaset.
– I Norge er det cirka 1 million barn, og norske barn er blant de som har verdens beste helse. Likevel har barn 2, 65 millioner kontakter med helsetjenesten per år. Dette er et høyt forbruk. Høyt forbruk er ikke nødvendigvis bedre enn lite forbruk, tatt i betraktning at noen får pasientskader på sykehus. Atlaset har også avdekket store geografiske variasjoner, fortalte Vonen.
Han fortalte videre at det nå arbeides med Barnehelseatlas II og at Eldreatlas er i utrdeningsfase.
Nytte for pasienten
Tone Norekvål fra Fagsenter for pasientrapporterte data fortalte om PROM og PREM - verktøyene som brukes for å måle pasientenes fornøydhet og vurdering av resultater. Det kan være fysisk og psykisk helse, livskvalitet, symptomer eller tilfredshet med tjenestene.
– PROM og PREM fremmer pasientens egen stemme i forskningen og i registrene. For eksempel er det viktig å evaluere livskvalitet når det gjelder behandling ved livets slutt. Det er ikke sikkert behandling alltid har verdi hvis den har stor negativ effekt på livskvaliteten. Det er viktig å høre stemmene til de som får behandlingen, sa Norekvål.
I tillegg til en rekke foredrag var det også parallellsesjoner. Disse tok for seg data fra primærhelsetjenesten, datakvalitet og IKT. I foajeen var det utstilling av 48 postere, samt informasjonsstands.
(Flere bilder fra konferansen vil bli lagt ut etterhvert)