Ekspertgruppen for nasjonale medisinske kvalitetsregistre vurderer hvert år registrenes faglige drift og utvikling ved å studere årsrapportene deres. Ekspertgruppen vurderer hvilket stadium et register er på ved hjelp av et system som bygger på to komponenter: «kvalitetsforbedringsarbeid» (nivå A, B og C) og «registerfunksjonalitet» (stadium 1—4).
Basert på gjennomgangen av årsrapportene for 2022, har ekspertgruppen konkludert med at 11 registre har avansert i både stadium og nivå. Blant disse har fem registre nådd det høyeste nivået, 4A. Totalt er det nå 14 registre som har nådd høyeste nivå. Ett av disse registrene er Nasjonalt Traumeregister.
Nasjonalt Traumeregister, på høyeste stadium og nivå
Nasjonalt traumeregister leverer valide data og med systematisk kvalitetsforbedringsarbeid over år er kvaliteten i traumeomsorgen hevet som følge av lokale og nasjonale tiltak. Dette har ekspertgruppen lagt vekt på når registeret nå er kommet på øverste nivå – nivå 4A, fra 3B.
Registeret har siden 2017 holdt kvalitetsforbedringskonferanser der traumekoordinatorer, registrarer og traumeleger har deltatt. I registeret har man spesielt fokusert på å registrere alle såkalt undertriagerte pasienter, de som i henhold til internasjonale guidelines skal mottas med traumeteam og som ikke gjør det. Som følge av at registeret med registrarer har hatt fokus på å finne disse, har snart alle sykehusene oversikt over dem, og for første gang har antall undertriagerte blitt pasienter blitt redusert. Ved flere sykehus har de laget egne løp for å fange opp alle ved ankomst sykehuset og sørger for at de også blir tatt imot av traumeteamet. Det pågår en rekke andre lokale kvalitetsforbedringsprosjekter ved sykehusene og det vises til Årsrapporten der noen av dem er omtalt.
Registeret har også gjennom siden oppstart sikret at informasjonen som registreres er korrekt og nylig er resultatene som viser at datakvaliteten er svært høy, publisert i et internasjonalt tidsskrift i akuttmedisin (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/37752614).
En annen gledelig utvikling er at flere kvalitetsregistre nå oppgir at de har dekningsgrad over 80 %. 35 registre har oppgitt dekningsgrad over 80 % for 2022. En høy dekningsgrad er et viktig element for pålitelighet i registrenes resultater og er ett av kravene som må være oppfylt i stadium 4.
Økt antall registreringer i Norsk diabetesregister for voksne
Norsk diabetesregister for voksne har registrert en økning i registrerte pasienter med diabetes type 2. I 2022 var det over 105 000 pasienter registrert med denne diagnosen, dette er mer enn 41 000 flere enn i 2021. Dekningsgraden for diabetes type 2 i allmennpraksis har lenge vært en utfordring for NDV. De siste årene har det imidlertid vært en eksposisjonell økning av pasienter i registeret. Registeret har i 2022 hele 79 681 pasienter med diabetes type 2 der kliniske data er oppdatert. Den store veksten beror særlig på at registeret i 2022 har innhentet pasientrapporterte data elektronisk fra pasienter mellom 18 og 80 år med diabetes type 2, via link på Helse Norge. Registeret utgir nå to årsrapporter, en for diabetes type 1 og en for type 2. Årsrapportene er publisert på kvalitetsregistre.no.
Når det gjelder diabetes type 2, vil registeret i hovedsak ha fokus på dekningsgrad, samt utvikle registeret videre med tanke på nytteverdi for fastleger som ønsker å jobbe med kvalitet i egen praksis. Bruk av registerets elektroniske registreringsverktøy (Noklus diabetesskjema) bidrar til kvalitetsforbedring, siden helsepersonell får en påminnelse om hvilke undersøkelser som bør inngå i en diabeteskontroll. Hver fastlege som kommer i gang med å benytte registerets kvalitetsverktøy bidrar med bedre behandlingskvalitet til mange pasienter med diabetes.
Økt andel pasienter som mottar ikke-medikamentell behandling etter kvalitetsforbedringstiltak
Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling kan rapportere at det nasjonale kvalitetsforbedrings‐ prosjektet «ikke‐medikamentell behandling av akutt smerte» har gått ved alle fire sykehus som registrerte i registeret i 2020; Haukeland Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og St. Olavs Hospital. Prosjektperioden varte fra 31.01.01.22 − 30.06.23. Anne Mari Gunnheim Klaussen har vært ansatt som prosjektleder i 20 % gjennom hele perioden. Kort oppsummert har man brukt gjennombruddsmetoden for å finne tiltak (bruk av sjekkliste og undervisning, begreps‐ avklaring etc) for å øke andelen forløp (og minske variasjonen) hvor ikke medikamentelle tiltak blir benyttet.
Andelen forløp hvor ikke‐medikamentell behandling er blitt benyttet har økt fra 40 til 58 % fra 2020 til 2022 for de 4 sykehus som var med. Og ikke minst ble variasjonen redusert fra 18‐80 % i 2020 til 44‐74 % i 2022.