Registerdrift
Kvalitetsindikatorer
Kvalitetsindikatorer skal kunne si noe om kvaliteten på viktige sider ved pasientbehandlingen.
Kvalitetsindikatorer kan for eksempel være helsetjenestens tilgjengelige ressurser, pasientforløpet og resultat av helsetjenestene for pasientene. Kvalitetsindikatorer bør ses i sammenheng, og kan samlet gi et bilde av kvaliteten i tjenesten.
Det er vanlig å dele inn i tre typer indikatorer:
Strukturdimensjonen (det som finnes)
Strukturdimensjonen beskriver ressurser og organisering (for eksempel økonomi, personalressurser, fysiske rammer, medisinsk utstyr, forekomst av kliniske retningslinjer) en har til disposisjon.
Eksempler på strukturvariabler:
- Hvor mange sykepleiere med spesialkompetanse er ansatt ved vår avdeling?
- Hvor mange tilgjengelige senger har vi ved vår avdeling?
- Hvilket mottakerapparat finnes i kommunen?
Prosessdimensjonen (det som gjøres)
Prosessdimensjonen beskriver de aktiviteter helsetjenesten utfører overfor pasienten.
Eksempler på prosessvariabler:
- Får pasienter med en gitt diagnose behandling i tråd med anerkjente retningslinjer?
- Hvilken diagnostisk utredning for en gitt tilstand gjøres ved vårt sykehus?
- Hvilken behandling får pasientene med en gitt diagnose?
- Hvor lang ventetid er det fra vurdering av henvisning til undersøkelse?
- Hvor mange døgn pasientene er innlagt for en gitt tilstand?
Struktur- og prosessvariabler vil ofte benyttes som forklaringsvariabler når et resultat skal analyseres, men de kan også sees på som indirekte kvalitetsmål (surrogatmål).
Hvis man for eksempel har allment aksepterte retningslinjer for hva som er en optimal struktur (nok fagfolk eller nok senger) eller optimal prosess (kort ventetid, diagnostikk, en type behandling) kan det være et viktig mål på kvalitet å se i hvilken grad virksomheten oppfyller retningslinjene.
Dersom prosessvariabler skal brukes som mål på tjenestens kvalitet må en på forhånd definere hva som skal oppfattes som et akseptabelt nivå. For eksempel etterfølgelse av gjeldende retningslinjer for en tilstand. For noen variabler vil dette være vanskelig å definere, og for noen kan det eksistere ulike faglige oppfatninger. Da blir det desto viktigere å avklare dette i fagmiljøet.
Prosessvariabler som skal brukes som endepunkt bør dessuten være mulig å påvirke, slik at det som måles faktisk kan endres hvis det ser ut til å være av betydning, for eksempel ventetid. Hvis prosessvariabelen brukes som forklaringsvariabel må den sees i sammenheng med resultatvariabler.
Resultat (hvordan det går)
De viktigste målene på kvalitet i helsetjenesten vil være hvordan det faktisk går med pasientene. Resultatmål må være mulig å tolke på en relativt enkel måte. Det er derfor svært viktig med en grundig, faglig diskusjon der en gjennomgår hvilke analyser som vil være interessante og relevante for å si noe om behandlingskvalitet.
Det bør være beskrevet i registerbeskrivelsen hva man mener er ønskelig resultatpresentasjon, gjerne med tenkte grafer og tabeller der utgangspunktet er et valgt resultatmål i forhold til tid og potensielle forklaringsvariabler.
Noen eksempler på resultatvariabler (hvordan det går):
- Pasientrapporterte utkommemål som opplevd smerte og livskvalitet for en gitt tilstand før og etter operasjon
- Symptomscore før og etter gitt behandling
- Opplevd nytte av behandling
- Bivirkninger
- Komplikasjoner og uønskede hendelser
- Arbeidsførhet etter en gitt behandling
- Funksjonsnivå i dagliglivets gjøremål etter endt rehabilitering
- 30-dagers dødelighet
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal bidra i arbeidet med kontinuerlig forbedring av helsetjenesten. Registrene inneholder strukturert informasjon om utredning, behandling og oppfølging, og kan brukes til å vurdere kvaliteten på pasientbehandlingen. Informasjon om kvaliteten på tjenestene presenteres via registrenes kvalitetsindikatorer.
Helsedirektoratet lister krav til nasjonale kvalitetsindikatorer i sitt «Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten.
Krav til de nasjonale kvalitetsindikatorene er at de skal:
- Være betydningsfull. Kvalitetsindikatoren må ha relevans ved å dokumentere helsepolitisk og samfunnsmessig betydning av målingen.
- Være vitenskapelig begrunnet. Kvalitetsindikatoren må måle etablert praksis i helsetjenesten basert på eksisterende lovverk, nasjonale retningslinjer, veiledere og forskning. Dette må dokumenteres.
- Være nyttige. Resultatene på kvalitetsindikatoren må gjøres tilgjengelig på en slik måte at målgruppene kan bruke indikatorene til sitt formål (valg, forbedring, styring).
- Være gjennomførbare. Kvalitetsindikatorene må baseres på tilgjengelig data og relevante rapporteringer, slik at innhenting av resultater ikke blir for kostbart.
- Publiseres jevnlig. Resultatene må gjøres tilgjengelig for publisering i henhold til avtalt hyppighet for å ha aktualitet for målgruppene.
Referanse: Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet, 2. utgave 2018. Rapport IS-2690. Kap. 2.2.3, side 12.
Det er behov for å operasjonalisere dimensjonene av kvalitetsbegrepet videre – vi trenger å bli enige om sider ved en tjeneste som kan si noe om i hvilken grad våre krav eller forventninger blir innfridd. Dette er oppgaver for kvalitetsindikatorer.
Helsedirektoratet har utarbeidet et «Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, revidert sist i 2018. Dette rammeverket tar utgangspunkt i kvalitetsstrategiens seks dimensjoner og definerer måleområder for hver av dem. For eksempel er «Overlevelse» satt som måleområde for dimensjonen «Virkningsfull». Dette kan brukes som utgangspunkt for definisjon av en kvalitetsindikator. Da vil vi vanligvis også angi tidsrommet vi måler overlevelse over; for eksempel 30 dager, 1 år eller 5 år.
Måleområdene i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er retningsgivende for hva som kan måles innenfor hver kvalitetsdimensjon, se tabell under.
| Kvalitetsdimensjon | Måleområder |
| Virkningsfulle | Overlevelse Morbiditet og sykelighet Funksjon og mestring Oppnåelse ønsket utfall Pasientrapportert resultat |
| Trygge og sikre | Pasientsikkerhet Riktig behandlingsnivå Retningslinjer og behandlingsforløp Beredskap i helsetjenesten |
| Involverer bruker | Bruker-, pasient- og pårørende erfaring, -medvirkning og opplæring Informasjon og kommunikasjon til bruker og pårørende |
| Samordnet og preget av kontinuitet | Behovsplanlegging og kartlegging Samhandling og kommunikasjon mellom tjenester og aktører Koordinering av tjenester og samhandlingsrutiner Helhetlig pasientforløp |
| Utnytte ressurser | Ønsket utfall på riktig behandlingsnivå til lavest innsats og overforbruk Overforbruk Forebygging Kostnadseffektiv behandling Effektive pasientforløp og ressursplanlegging (kapasitet/ utnyttelsesgrad / optimal behandling) |
| Tilgjengelig og rettferdig fordelt |
Rett tjeneste til rett tid Personell og kompetanse Tilgang på ressurser og utstyr Tilgang og fordeling av tjenester Informasjonstilgjengelighet |
Referanse: Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet, 2. utgave 2018. Rapport IS-2690. Side 13.
Helsedirektoratet har utarbeidet et rammeverk for standardiserte prosesser for utvikling, publisering og revidering av nasjonale kvalitetsindikatorer.
Kvalitetsregistrene kan beskrive sine sentrale kvalitetsindikatorer etter samme kravspesifikasjon og i samme mal som de nasjonale kvalitetsindikatorene. Dette vil være et godt utgangspunkt for senere å innlemme registrenes kvalitetsindikatorer i det nasjonale kvalitetsindiatoresystemet.
Helsedirektoratets «Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten» beskriver standardiserte prosesser for å ivareta utvikling, publisering og revidering av nasjonale kvalitetsindikatorer. De nasjonale medisinske kvalitetsregistrene kan utvikle sine kvalitetsindikatorer på tilsvarende måte.
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre registrerer en rekke parametere som er viktige for å karakterisere pasientene som er inkludert i registeret, behandlingen de får og resultatet de oppnår av sykdom og behandling. Utvalgte parametere brukes som fagspesifikke kvalitetsindikatorer; de måler kvaliteten på særlig viktige sider av virksomheten som registeret følger. Resultat av målingene på nasjonalt plan og for behandlingsstedene publiseres på Behandlingskvalitet.
For hver av registrenes kvalitetsindikatorer er det definert en målsetting. Måloppnåelse defineres som høy, moderat eller lav, illustrert henholdsvis ved fargene grønn, gul og rød. På denne måten får behandlingsenhetene mulighet til å vurdere sitt forbedringspotensial basert på forholdet mellom målsettingen og det nivået de selv har nådd.
Organiseringen rundt utvikling av kvalitetsindikatorer i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet innebærer sammensetning av grupper med deltagere fra relevante fagmiljø i helsesektoren, representanter for brukerne og eventuelle relevante registermiljø. Prosjektlederansvar og sekretariat ligger hos Helsedirektoratet. «Rammeverket» presenterer standardiserte prosesser rundt utvikling, publisering og revidering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Beskrivelse/definisjon av indikatoren, testing, kvalitetssikring, analyse og høringer inngår i disse prosessene.
Nasjonale kvalitetsregistre har etablert registerledelse og fagråd med sammensetning som tilsvarer kravene til indikatorgruppene i kvalitetsindikatorsystemet. Registrenes nære kontaktflate med spesialforeningene representerer kanal for høringer / innspill og for å sikre faglig forankring av fagspesifikke kvalitetsindikatorer. Kvalitetsregistrene speiler klinisk praksis. Etterlevelse av nasjonale faglige retningslinjer /best practice er særlig aktuelle kvalitetsindikatorer. Indikatorene publiseres for allmennheten på kvalitetsregistre.no. I tillegg har helsepersonell ved rapporterende enheter tilgang til egne oppdaterte, men mindre kvalitetssikrede resultat via Rapporteket eller andre resultattjenester som krever pålogging.
Nasjonale kvalitetsindikatorer er definert og beskrevet i en fast mal der det går fram på hvilken måte den aktuelle indikatoren oppfyller kravspesifikasjonen i Helsedirektoratets Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten.
Malen blir oppdatert og den til enhver tid siste utgave kan hentes ved henvendelse til kvalitetsindikatorer@helsedir.no.