Endetarmskreft

Hovedfunn
  • Overlevelse og tilbakefall ved tykk- og endetarmskreft er stabile
  • Stadig flere opereres med laparoskopi (kikkhullskirurgi) for tykk- og endetarmskreft
  • Høy kvalitet og kompletthet på mottatt informasjon i registeret

For at Tykk- og endetarmskreftregisteret skal ha god kvalitet på informasjonen (data) om pasientene bør man ha en dekningsgrad på minimum 80 %. Det vil si at komplettheten av data er god og resultatene er til å stole på. Resultatene for 2019 viser at dette målet på 80 % er nådd for informasjonen sykehusene sender inn om utredning og behandling i pasientens sykdomsforløp. 

Andelen pasienter som overlever tykk- og endetarmskreft holder seg stabile og indikerer at behandlingen for disse kreftformene er gode. Dette gjelder også andelen som får tilbakefall i form av spredning til andre organer eller lokalt tilbakefall i området der primærsvulsten hadde sitt utgangspunkt.

Årets resultater viser variasjoner mellom helseforetakene i andelen som får stråling før operasjon ved endetarmkreft. Det er fortsatt usikkert hva som er den optimale andelen som får strålebehandling før operasjon, men resultatene kan brukes som grunnlag til å identifisere hvorfor det er forskjeller og følge kvalitetsmålet som er satt. 

For laparoskopi viser resultatene at alle sykehusene benytter både åpen og laparoskopisk (kikkhulls) kirurgi. Det er fortsatt en økning i andelen pasienter som opereres med laparoskopisk teknikk og for Norge samlet sett er det høy måloppnåelse både for tykk- og endetarmskreft.  Det er fortsatt viktig at utviklingen av laparoskopi styres av kompetansen og pasientgrunnlaget ved hvert enkelt sykehus. Etter hvert som kompetansen utvikles vil man forvente mindre variasjon mellom sykehus. Resultatet bør være med å danne grunnlag for en gjennomgang og vurdering av sykehusets egne resultater opp mot landsgjennomsnittet.