Norsk porfyriregister

Om registeret

Kvalitetsforbedring

Forskning

Kontakt

Om registeret

Norsk porfyriregister ble opprettet i 2002 og er samlokalisert med Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS), Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus. Registeret er samtykkebasert.

Bakgrunn

Bakgrunnen for opprettelsen av registeret er manglende svar på en rekke sentrale spørsmål knyttet til porfyrisykdommer, både når det gjelder naturlig forløp, risikofaktorer for utvikling av symptomatisk sykdom hos genetisk disponerte, langtidskomplikasjoner samt optimal behandling og oppfølging. Mye av dagens kunnskap er basert på små datamaterialer og usystematiske studier. Et register kan være et spesielt nyttig verktøy for å samle kvalitetsdata for sjeldne sykdommer hvor en liten gruppe pasienter er spredt over store geografiske områder.

En stor utfordring for pasienter med sjeldne diagnoser som porfyrisykdommene, er mangel på kunnskap om sykdommene hos helsepersonell og andre deler av tjeneste- og behandlingsapparatet. Dette kan føre til ulikheter i oppfølging og behandling av pasienter med porfyrisykdom. Norsk porfyriregister er et viktig verktøy for å overvåke om pasienter med porfyrisykdommer mottar oppfølging av god kvalitet. Registeret har en sentral rolle både i arbeidet med kvalitetsforbedring og forskning innen fagområdet.

Formål

Norsk porfyriregister skal bidra til å bedre diagnostikk, forebygging, behandling og oppfølging av personer som har eller er genetisk disponert for porfyrisykdom. Registeret samler opplysninger om sykdomsforløp, behandling og oppfølging. Registerdata brukes til fortløpende læring og forbedring av kvaliteten på helsetjenester, samt å gi grunnlag for forskning.

Pasienter

Porfyri er en samlebetegnelse på en gruppe sjeldne sykdommer som i hovedsak er arvelige. Porfyrisykdommer kan være vanskelige å diagnostisere fordi helsepersonell er lite kjent med sykdommene, og fordi enkelte av diagnosene gir symptomer som ligner dem man finner ved andre, vanligere sykdommer.

Norsk porfyriregister inkluderer:

personer med bekreftet diagnose for:

PCT - porphyria cutanea tarda (ORPHA: 101330, ICD-10: E.80.1)
EPP - erytropoietisk protoporfyri (ORPHA: 79278, ICD-10: E80.0)

personer med bekreftet diagnose (aktiv) eller som ved prediktiv test har fått påvist genetisk disposisjon uten kliniske symptomer (latent sykdom) for:

AIP - akutt intermitterende porfyri (ORPHA: 79276, ICD-10: E.80.2)
AIP - akutt intermitterende porfyri (ORPHA: 79276, ICD-10: E.80.2)
HCP - hereditær koproporfyri (ORPHA: 79473, ICD-10: E80.2)

Ikke alle som har arvet en genfeil som disponerer for AIP, PV eller HCP blir syke. Derfor skiller registeret mellom to sykdomsstatuser:

pasienter som har eller har hatt symptomer på akutt porfyrisykdom, heretter kalt aktiv sykdom.
personer som ved DNA-testing er vist å være genetisk disponert for en akutt porfyrisykdom, men som ikke har hatt symptomer, heretter kalt genetisk disponert eller latent sykdom.

Akutte porfyrisykdommer

AIP, PV og HCP kan gi akutte anfall, som vanligvis arter seg i form av intense morfinkrevende magesmerter av flere dagers varighet, og et varierende spekter av psykiske og nevrologiske symptomer inklusive lammelser og krampeanfall, samt elektrolyttforstyrrelser. Akutte anfall kan blant annet utløses av mange vanlige legemidler, hormonelle endringer, lavt karbohydratinntak, samt psykisk og fysisk stress. Behandling innebærer vanligvis smertestillende legemidler, intravenøs glukose (sukker) og/eller hemarginat (legemiddel) ved det lokale sykehuset. Ved PV og HCP forekommer også hudsymptomer (samme type som ved PCT). Pasienter med akutte porfyrisykdommer har økt risiko for senkomplikasjoner som høyt blodtrykk, nyresvikt og primær leverkreft.

AIP, PV og HCP er arvelige, men ikke alle som har arvet en genfeil som disponerer for AIP, PV eller HCP blir syke. Derfor skiller registeret mellom to sykdomsstatuser:

pasienter som har eller har hatt symptomer på akutt porfyrisykdom, heretter kalt aktiv sykdom.
personer som ved DNA-testing er vist å være genetisk disponert for en akutt porfyrisykdom, men som ikke har hatt symptomer, heretter kalt genetisk disponert eller latent sykdom.

Ikke-akutte porfyrisykdommer

PCT gir hudsymptomer i form av blemmer og sårbar hud på lyseksponerte områder og behandles vanligvis med gjentatte blodtappinger og/eller klorokin i tablettform. Pasientene diagnostiseres i de fleste tilfeller av hudlege.

EPP gir fra tidlige barneår intense smerter i huden etter kort tids soleksponering. Pasientene må forebygge symptomer ved å beskytte seg mot lys, og det finnes i praksis ingen spesifikk behandling. Noen EPP-pasienter kan få leversvikt.

Oversikt over deltagere i registeret

Deltagere i Norsk porfyriregister per 31.12.2023. Døde pasienter (216 personer) er ekskludert.

Diagnose	Antall registrerte personer	Antall kvinner	Antall menn	Medianalder per 2022 (år)
PCT	548	293	255	70
AIP	245	138	107	54
EPP	46	26	20	37
PV	33	22	12	56
HCP	10	5	5	58
Totalt	883	484	399	65

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Siden porfyrisykdommene er sjeldne, er det viktig at helsepersonell har tilgang på oppdatert informasjon om sykdommene og hvordan disse bør behandles og følges opp. På nettsidene til NAPOS finnes lett tilgjengelig diagnosespesifikk informasjon og anbefalinger for behandling. Mange av registerets indikatorer er utformet for å måle i hvilken grad disse anbefalingene benyttes og følges.

Påminnelse om leverkontroll hvert halvår

Pasienter over 50 år med AIP, PV eller HCP anbefales bildeundersøkelse av lever hvert halvår pga. økt risiko for primær leverkreft. Data fra registeret har imidlertid vist at ikke alle blir fulgt opp slik som anbefalt. Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) startet derfor et kvalitetsforbedringsprosjekt med mål om å øke andelen pasienter som får bildeundersøkelse av lever hvert halvår.

Et påminnelsesbrev med informasjon om anbefalingen, ble utarbeidet i samarbeid NAPOS brukerrepresentanter og Fagrådet for Norsk porfyriregister. Det er planlagt at brevet, over en toårsperiode, sendes ut til alle som er registrert med AIP, PV eller HCP og som er over 50 år. Påminnelsen ble første gang sendt ut i januar 2023 og ble i prosjektperioden 2023-24 sendt ut hvert halvår.

Årlig registerpakke

Årlig registerpakke sendes ut fra Norsk porfyriregister til alle registerdeltagere. Pakken er en påminnelse om å gå til kontroll, og inneholder det årlige pasientskjemaet og en legekontrollpakke.

Hensikten med legekontrollpakken er at den skal kunne være et hjelpemiddel for legen til å gi oppfølging av god kvalitet.

Den inneholder legekontrollskjemaet til Norsk porfyriregister. NAPOS anbefalinger for årlig kontroll, og informasjon om innsending av prøver for kontroll av sykdomsaktivitet inkludert rekvisisjonsskjema og forsendelseskonvolutt.

Utsending av årlig registerpakke ble innført i perioden 2015 til 2019, og er nå en etablert rutine i den daglige driften til Norsk porfyriregister. Målet er at registerpakkeden årlige registerpakken skal bidra til at andelen pasienter som går til årlig kontroll og får utført anbefalte undersøkelser er høy, og at pasientene er fornøyde med oppfølgingen.

Tilgang på egne data – tilbakemelding til oppfølgende leger

Norsk porfyriregister sender nå ut en årlig individuell tilbakemelding til alle leger som sender inn legekontrollskjema, der legens egne resultater er sammenstilt med anbefalingene for kontroll. Tiltaket ble startet opp i 2020 for AIP, PV og HCP, og fra 2021 utvidet til øvrige diagnoser som inngår i registeret.

Formålet med den individuelle tilbakemeldingen er å gjøre den enkelte lege mer oppmerksom på kvaliteten på den gjennomførte legekontrollen og dermed å bidra til å sikre at porfyripasienter får utført de anbefalte undersøkelsene ved kontroll. Tiltaket skal bidra til å øke etterlevelsen av de anbefalte undersøkelsene ved kontroll, og dermed øke andel pasienter som får monitorert sykdomsaktivitet og utført viktigste undersøkelser.

Informasjonsspredning

Informasjonsspredning til både helsepersonell og pasienter er spesielt viktig for sjeldne diagnoser. NAPOSten er en årlig nyhetsavis som tar utgangspunkt i resultater fra Norsk porfyriregister. Denne sendes ut hvert år til alle deltagerne og leger registrert i registeret. Her sammenlignes årets resultater med NAPOS sine anbefalinger om behandling og oppfølging av de ulike porfyrisykdommene, og det fokuseres på forbedringsområder.

NAPOS sine nettsider benyttes også for å nå ut med informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende, inkludert nyhetsvarsling på e-post til dem som ønsker å abonnere på dette.

Individuelle pasientrettede tiltak

Deltagere som ved innsending av behandlingsskjema for PCT rapporterer at de ikke har fått startet opp med behandling, følges opp ved at registeret tar kontakt med deltageren eller deltagerens lege.

Registeret undersøker fortløpende opplysninger om legemiddelbruk på spørreskjemaer som mottas fra deltagere med akutte porfyrisykdommer (AIP, PV, HCP). Dersom pasienten bruker legemidler som kan utløse anfall blir dette vurdert av farmasøyt ved NAPOS. Farmasøyten gir ved behov en direkte tilbakemelding til pasienten og/eller pasientens lege slik at de kan vurdere å endre legemiddelbruken.

Forskning

Pågående forskning

Oppfølging og behandling av PCT i Norge

I forskningsprosjektet benyttes data fra Norsk porfyriregister til å beskrive hvilken oppfølging og behandling pasienter med PCT får. Det undersøkes om oppblussing av PCT-sykdommen forekommer sjeldnere hos dem som får årlig oppfølging sammenlignet med dem som ikke får det. Det undersøkes også om den årlige registerpakken med påminnelse om årlig kontroll har redusert andelen som får tilbakefall av sykdommen.

PredPor

Forskningsprosjektet «Prediktorer for sykdomsaktivitet og langtidskomplikasjoner ved akutt intermitterende porfyri (PredPor)» startet opp ved NAPOS i 2020. PredPor-studien har som mål å identifisere faktorer som i fremtiden kan benyttes til å predikere symptomatisk sykdom og utvikling av langtidskomplikasjoner, for derved å kunne tilby personer med AIP mer tilpasset oppfølging og behandling. Prosjektet er et samarbeid mellom NAPOS, Norsk porfyriregister, Universitetet i Bergen, Stavanger universitetssykehus, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og andre samarbeidspartnere.

PredPor er tildelt forskningsmidler både fra Helse Vest og Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). Deltagerne vil følges prospektivt gjennom Norsk porfyriregister. Alle med kjent AIP-diagnose har blitt invitert til å delta, og inklusjon av deltagere i studien ble avsluttet i desember 2023. Mer informasjon om prosjektet er tilgjengelig på NAPOS sine nettsider.

Nyere publiserte forskningsartikler

Langtidssykemelding og uførepensjon ved PCT

NAPOS har benyttet data fra Norsk porfyriregister til å undersøke forekomst av langtidssykemelding og uførepensjon hos personer med PCT (Baravelli et al., 2022). Studien inkluderte 534 deltagere med PCT fra Norsk porfyriregister og koblet sammen data fra Forløpsdatabasen-Trygd (FD-Trygd) og Dødsårsaksregisteret.

Studien fant at personer med PCT hadde økt risiko for langtidssykemelding og uførepensjon sammenlignet med den generelle norske befolkning. Risikoen for langtidssykemelding var økt både i perioden før diagnosen ble stilt og ved diagnosetidspunktet. Risikoen for å bli uføretrygdet var økt i alle faser.

Samlet sett indikerer resultatene økt sykelighet blant personer som får PCT. Dette skyldes sannsynligvis at pasienter med PCT både har andre sykdommer og livsstilsfaktorer som utløser sykdommen, i tillegg til den belastningen PCT-sykdommen er i seg selv. Resultatene fremhever viktigheten av å gi god oppfølging av pasienter med PCT og assosierte sykdommer, ikke bare inntil symptomfrihet er oppnådd, men også i symptomfri fase etter denne perioden. Studien er finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).

PCT og helserelatert livskvalitet

Det finnes lite kunnskap om hvordan PCT påvirker livskvalitet. NAPOS og Norsk porfyriregister så i denne studien på sammenhengen mellom symptomer, helserelatert livskvalitet og utskillelse av biologiske markører ved PCT (Andersen et al., 2020). Studien tok i bruk pasientrapporterte opplysninger fra Norsk porfyriregister som ble samlet inn i perioden desember 2013 til 2015. Totalt 61 deltakere som nylig hadde fått diagnosen PCT ble inkludert.

Resultater fra studien viste blant annet at det å ha flere PCT-relaterte symptomer var forbundet med lavere livskvalitet. Mange av deltagerne rapporterte å være plaget av kløe, et symptom som ofte ikke er med i beskrivelsen av PCT. De som ikke hadde startet behandling for PCT da spørreskjemaet ble utfylt, oppga lavere livskvalitet enn de som hadde startet behandling. Kvinner rapporterte flere symptomer enn menn, selv om det tok kortere tid fra symptomene oppsto til de oppsøkte lege.

Det er viktig å komme raskt i gang med behandling etter at en PCT-diagnose er gitt, fordi symptomene kan ha en negativ innvirkning på livskvalitet. I tillegg er det viktig å gå til årlig kontroll slik at man kan starte forebyggende behandling før tilbakefall av PCT-symptomer.

Langtidssykemelding og uførepensjon ved akutt porfyrisykdom

For å undersøke om personer med akutt porfyrisykdom hadde høyere sannsynlighet for langtidssykemeldinger og uførepensjon, ble data fra Norsk porfyriregister koblet med data fra NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.

Resultatene viste at personer med akutt porfyrisykdom hadde økt sannsynlighet for langvarig sykefravær og uførepensjon sammenlignet med den generelle norske befolkningen, i en betydelig lavere alder (Baravelli et al., 2020). Risikoen var størst hos personer som hadde vært innlagt på sykehus minst en gang på grunn av et akutt porfyrianfall. Det ble ikke funnet noen økt risiko hos personer som var genetisk disponert for akutt porfyrisykdom uten å ha hatt symptomer på akutt porfyrisykdom. Resultatene indikerer at akutt porfyrisykdom for enkelte kan medføre en stor funksjonsnedsettelse som påvirker dagliglivet i betydelig grad.

Tidligere forskningsprosjekter

Kreftrisiko hos PCT-pasienter

Tidligere studier har indikert at personer med PCT har økt risiko for primær leverkreft. Samtidig er også mange av risikofaktorene for PCT kjente utløsende faktorer for leverkreft. Dette gjelder for eksempel ubehandlet hemokromatose, hepatitt og høyt alkoholinntak.. Det har derfor vært uavklart om økt forekomst av leverkreft skyldes PCT i seg selv, eller andre risikofaktorer som kan gi både PCT og leverkreft. Forskere ved NAPOS har undersøkt dette ved å koble data fra Norsk porfyriregister med Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret (Baravelli et al., 2019).

Resultatene viste at primær leverkreft forekommer hyppigere hos personer med PCT sammenlignet med den generelle befolkningen, men at risikoen er lav. Det er derfor ikke grunn til aktiv overvåkning av lever basert på en PCT-diagnose alene. Personer med PCT kan likevel ha andre risikofaktorer, som kronisk leversykdom og høyt alkoholforbruk, som gjør at de må følges opp på grunn av dette. Studien fant også at personer med sporadisk PCT hadde noe økt risiko for tidlig død sammenlignet med den generelle befolkningen. Årsaken til dette er sannsynligvis knyttet til livsstil.

Leverkreft som langtidskomplikasjon ved akutte porfyrisykdommer (AIP/PV/HCP)

Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom primær leverkreft og akutte porfyrisykdommer. Vi har undersøkt dette i Norge, ved å koble opplysninger fra Norsk porfyriregister med data fra Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk Sentralbyrå (Baravelli et al., 2017). Resultatene viste at AIP-pasienter har en betydelig økt risiko for leverkreft (100- 150 ganger økt risiko) sammenlignet med befolkningen generelt, spesielt i gruppen over 50 år. Funnet i studien førte til en endring av retningslinjene for oppfølging av pasienter med akutte porfyrisykdommer (AIP, PV og HCP), der det nå anbefales bildeundersøkelse av lever to ganger årlig for pasienter med AIP, PV eller HCP som er over 50 år.

Svangerskapskomplikasjoner ved akutte porfyrisykdommer

Opplysninger fra Norsk porfyriregister ble koblet med opplysninger fra Medisinsk fødselsregister, som har registrert alle fødsler i Norge siden 1967 (Tollånes et al., 2011). På denne måten kunne man undersøke om porfyrisykdom kan påvirke svangerskap og fødsel. Resultatene viste at kvinner med porfyrisykdommene PCT, AIP, PV og HCP ikke har noen økt risiko for vanlige svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, fødsel med keisersnitt, lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller medfødte misdannelser. Det kan imidlertid se ut til at førstegangsfødende med akutt porfyrisykdom (i dette tilfellet AIP eller PV) og kvinner med den arvelige formen for PCT (familiær PCT) har en noe større risiko for dødfødsel, eller for at barnet dør i løpet av de første syv dagene etter fødsel, enn den generelle norske befolkningen. I lys av disse funnene anbefaler NAPOS at kvinner med kjent porfyrisykdom blir henvist til en spesialist i fødselshjelp (gynekolog) for vurdering i løpet av svangerskapet, slik at optimal oppfølging for den enkelte kan sikres. Det kan også være hensiktsmessig med noe hyppigere kontroller gjennom svangerskapet hos førstegangsfødende med aktiv AIP.

Porfyrisykdommer i Norge

Formålet med denne studien var å gi en oversikt over blant annet forekomst og sykdomsmanifestasjon ved porfyrisykdommer i Norge (Mykletun et al., 2014). Informasjon om alle pasienter registrert ved NAPOS frem til 2012 ble brukt til å estimere prevalens og insidens av porfyrisykdommene i Norge. Forekomst av symptomer, utløsende årsaker og oppfølgingsrutiner ble innhentet fra Norsk porfyriregister, som omfatter 70 % av norske personer registrert med porfyrisykdom ved NAPOS. Prevalensen av PCT og AIP var henholdsvis ca. 10:100 000 og 4:100 000. Total insidens for alle porfyrisykdommene var ca. 0,5 – 1:100 000 per år. Den diagnostiske forsinkelsen, dvs. tid fra symptomdebut til diagnose, var på 1 – 17 år, avhengig av porfyrisykdom. Det var stor variasjon i hvor hyppig pasienter med de forskjellige porfyrisykdommene gikk til kontroll hos lege. Prevalensen av AIP og PCT synes å være høyere i Norge enn i de fleste andre land. Data fra Norsk porfyriregister gjør det mulig å synliggjøre forskjeller i behandling og oppfølging av porfyripasienter og brukes til å initiere nødvendige tiltak.