Norsk kvinnelig inkontinensregister

Norsk kvinnelig inkontinensregister

se resultater
Om registeret
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) ble etablert av overlege Sigurd Kulseng-Hanssen ved Bærum sykehus i 1998 for å bidra til økt kunnskap om utredning og kirurgisk behandling av kvinnelig urininkontinens og dokumentasjon av resultater etter forskjellige operasjonsmetoder.

Registeret innhenter subjektive og objektive data før og etter operasjon fra kvinner som opereres for urininkontinens. Avdelingene mottar en årlig rapport der avdelingens resultater sammenlignes med landsgjennomsnittet og der avdelingens egne operatørers resultater dokumenteres. 

Formål

NKIR har som formål å sikre kvaliteten på kvinnelig urininkontinenskirurgi ved norske sykehus. Målgruppen er kvinner som blir operert for urinlekkasje. NKIRs mål er at det enkelte sykehus skal få oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede) og bruke informasjonen til forbedringsarbeid.

Nasjonale, aggregerte registerdata er referansen for det enkelte sykehus. Registeret har bred støtte i fagmiljøet. Informasjonen kommer pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste.

Pasienter

I følge den store norske EPICONT-studien, er omkring 6 prosent av den kvinnelige befolkning over 20 år betydelig plaget av anstrengelsesutløst urininkontinens (stressinkontinens). Noen kvinner lekker kun i forbindelse med anstrengelse, men mange lekker både ved anstrengelse og i forbindelse med sterk trang til å late vannet (urgencyinkontinens/overaktiv blære).

Rundt 2500 kvinner blir årlig operert for urinlekkasje ved offentlige sykehus i Norge.

Hva måler vi?

De viktigste subjektive kvalitetsmålene i NKIR er:

Prosentandelen kvinner som er «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med inkontinensoperasjonen.

Pasientrapporterte symptomer registreres ved hjelp av et validert spørreskjema før operasjon og ved senere kontroller (6-12 mnd. og 3 år). Spørreskjemaet graderer pasientens plager og hjelper til med å kategorisere mekanismen bak pasientens urinlekkasje. 

De viktigste objektive kvalitetsmålene i NKIR er:

Antall gram lekkasje ved en provokasjonstest kalt stresstest (måles som vektøkning av et inkontinensbind etter 3 host og 20 splitthopp med 300 ml væske i urinblæren). 

Prosent pasienter som ikke lekker ved slik objektiv testing etter operasjon, og prosentandelen «veldig fornøyde» ved kontroll, kan egne seg som nasjonale kvalitetsindikatorer. 

Sykehus

Alle offentlige sykehus som utfører urininkontinensoperasjoner på kvinner i Norge, rapporterer til NKIR.

Det er ønskelig at alle private sykehus og spesialister som utfører urininkontinensoperasjoner på kvinner i Norge skal rapportere til NKIR på lik linje med offentlige sykehus.

  • Betanien Sykehus, et privat, ideelt sykehus som driver helse- og omsorgstjenester med driftsavtale med Helse Vest RHF, er fra 2017 det første private sykehus som rapporterer til NKIR. 
  • Aleris i Oslo, Aleris i Bergen og C-Medical Group AS er private sykehus som fra 2023 rapporterer alle inkontinensoperasjoner uansett finansieringskilde (privat eller helseforsikring) til NKIR.

     

Historie

Professor Ulf Ulmsten i Uppsala utviklet på 90-tallet en ny operasjon for urinlekkasje: Tensjonsfri vaginal tape operasjon (TVT). I 1998-2000 reiste overlegene Sigurd Kulseng-Hanssen, Hjalmar Schiøtz og professor Jan Martin Maltau rundt og lærte norske kolleger hvordan de skulle utføre operasjonen. Fordi langtidsresultatene etter denne operasjonen var ukjente, ønsket man å kunne dokumentere kort- og langtidsresultater av operasjonen. En gruppe norske gynekologer (Norsk Urogynekologisk Gruppe – NUGG) under ledelse av Sigurd Kulseng-Hanssen og Ellen Borstad ble derfor enige om å opprette et register. Kollegene i Norge var villige til å registrere data før og etter operasjonen på betingelse av at det ikke skulle være flere spørsmål å registrere enn det var plass til på to A4-sider.

Et spørreskjema ble utviklet og validert og data ble i starten skannet inn i en database fra papirskjemaer. Å skanne skjemaer var arbeidskrevende og hadde lav presisjon. Sivilingeniøren Tomislav Dimoski utviklet i 2002 et Accessbasert dataprogram som alle deltagende avdelinger hadde tilgang til på sin lokale avdeling.

Data ble årlig sendt fra avdelingene til den nasjonale databasen i avidentifisert form, hvoretter Sigurd Kulseng-Hanssen laget en rapport som gjorde det mulig for avdelingene å sammenligne eget kvalitetsnivå med andre avdelingers kvalitetsnivå og der hver operatør kunne studere egne resultater og sammenligne med resultater til andre operatører på samme avdeling og nasjonalt.

I 2010 ble databasen flyttet til Oslo Universitetssykehus og navnet ble endret fra NUGG-registeret til Norsk Kvinnelig Inkontinensregister (NKIR).  Registeret ble ledet av et styre bestående av styreleder Kulseng-Hanssen, OUS-representant og lege Rune Svenningsen samt to leger fra Norsk Urogynekologisk Gruppe (Ellen Borstad og Kari Western).

I 2013 ble registeret godkjent som et nasjonalt kvalitetsregister. Etter iherdig innsats fra Tomislav Dimoski har NKIR registeret etter hvert oppnådd en dekningsgrad på 99,4 %, og i 2018 ble Norsk kvinnelig inkontinensregister erklært å være i fjerde og høyeste kvalitets grad.

Per 2024 rapporterer 39 gynekologiske avdelinger og tre private sykehus sine resultater til registeret. 

 


 

Hvordan bidrar registeret til bedre kvalitet?

Avdelingene mottar en gang årlig en rapport der avdelingens resultater sammenlignes med landsgjennomsnittet og der egne operatørers resultater dokumenteres.  

Eksempler på ferdigstilte forskningsstudier siste 5 år (2019 - 2024): 

  • Solhaug BR og medarbeider har med NKIR-data vist at selv om noen kvinner får langvarige smerter etter TVT operasjoner, spesielt ved samleie, får det store flertallet opererte kvinner en bedre seksualfunksjon etter å ha blitt operert for urinlekkasje. Studien er godtatt for publisering i 2024.
     
  • Solhaug BR og medarbeidere har med data fra NKIR vist at TVT-operasjoner har gode subjektive og objektive kontinensresultater både 10 og 20 år etter operasjonen, men at 3-5 % dessverre får langvarige smerter etter inngrepet som fortsatt er til stede etter 10 og 20 år. Studien ble publisert i 2023.
     
  • Myhr og medarbeidere har med data fra NKIR vist at bruk av periurethral injeksjon som sekundærbehandling hos kvinner med tilbakefall eller fortsatt urinlekkasje etter tidligere TVT-operasjon, er trygg behandling med gode resultater. Studien ble publisert i 2022.
     
  • Dyrkorn og medarbeidere benyttet data fra NKIR og Medisinsk Fødselsregister og kunne vise at operasjonsresultatet etter syntetiske slyngeoperasjoner var uavhengig av tidligere obstetrisk sykehistorie. Studien ble publisert i 2021.   
     
  • Svenningsen og medarbeidere har benyttet NKIR-data til å undersøke nytten av forebyggende antibiotika ved urininkontinensoperasjoner med implantering av syntetiske slynger. Studien viste at færre får infeksjon dersom man benytter antibiotika, men at forekomsten er svært lav også uten antibiotika. Studien ble publisert i 2020. 
     
  • Dyrkorn og medarbeidere har validert 10 utvalgte kjernevariabler i NKIR og funnet at registeret har svært høy nøyaktighet i sine registrerte data. Dette sammen med en meget høy dekningsgrad gir gode forutsetninger for bruk av dataene til kvalitetsforbedring og forskning. Studien ble publisert i 2020. 
     
  • Schiøtz og medarbeidere har med data fra NKIR-registeret vist at det ikke er vesentlige forskjeller i operasjonsresultat ved de syntetiske TVT-slyngene som benyttes på norske sykehus i dag. Studien ble publisert i 2019.  
     
  • Dyrkorn og medarbeidere har brukt data fra NKIR og Medisinsk Fødselsregister og vist at fødsler etter slyngeoperasjon går bra hos de fleste, uavhengig av forløsningsmetode, men at fødsel hos noen kan gi raskere tilbakefall av lekkasjeplagene. Studien ble publisert i 2019.
     

Eksempler på ferdigstilte kvalitetsforbedringsstudier siste 5 år: 

  • NKIR gjennomførte i 2022-2023 kvalitetsforbedringsprosjektet «Langvarig postoperativ smerte etter inkontinenskirurgi med syntetiske slyngeimplantater - Hvordan sikre tidlig diagnose og behandling?». Representanter fra 7 sykehus med forskjellige størrelse, geografisk lokalisasjon og måloppnåelse deltok i prosjektet. Hovedkonklusjoner:

Etter gjennomføring av 3-års telefonkontroller i prosjektperioden, fant vi 18 av 416 pasienter (4,3 %) med selvrapporterte smerter hvorav kun 8 hadde smerter som trolig kunne relateres til slyngen (1,9 %) etter undersøkelse hos lege.
For å sikre at man fanger opp kvinner med langvarige smerter etter syntetisk slyngekirurgi, er god pasientinformasjon viktig. Prosjektgruppen foreslår tekst som kan inkluderes i norsk pasientinformasjon om syntetiske slyngeoperasjoner.
Pasienter med selvrapporterte smerter oppfordres til å kontakte lege og bør tas inn på behandlende sykehus til fysisk kontroll. 

  • NKIR har i 2023 videreutviklet NKIR-skjemaet ved å revidere spørsmålet om grad og varighet av smerter etter operasjon. Dette vil kunne gi bedre dokumentasjon av langtidsproblemer med smerte etter inkontinensoperasjon. 
     
  • NKIR har i 2023, i samarbeid med Sykehuspartner, gjennomført en pilot på Vestre Viken HF, Drammen og Ringerike sykehus med å tilby elektronisk utfylling av NKIR-skjema før operasjon og ved kontroller. Pasientenes svar vil bli lagret som pdf-fil i sykehusenes EPJ-system. Det er planer om å bruke løsningen på alle sykehus i Helse Sør-Øst.  
  • NKIR har i 2022, i samarbeid med St. Olavs Hospital, utarbeidet anbefaling om pakkeforløp for pasienter med behov for to periurethrale injeksjoner for å oppnå tilfredsstillende resultat på urinlekkasjen. NKIR arbeidet i 2023 med spredningsfasen på alle sykehus som utfører injeksjonsbehandling.
     
  • NKIR har som ledd i kvalitetsforbedring av operasjonsteknikk i 2022 ferdigstilt en instruksjonsvideo for den mest benyttede operasjonsmetoden for kvinnelig urinlekkasje, «Retropubisk TVT». Når eller hvis operatører ved rapporterende sykehus melder inn et ønske om støtte og hjelp fra registeret i perioder med høy komplikasjonsrate, kan vi vise til videoen.

 

Eksempler på pågående kvalitetsforbedringsstudier:

NKIR har i 2023 i samarbeid med Helse Vest IKT startet arbeidet med å tilby elektronisk utfylling av NKIR-skjema før operasjon og ved kontroller. Pasientenes svar vil bli lagret som strukturerte data i sykehusenes EPJ-system.

Følgende dokumenter legges med som lenker:

Dekningsgradsanalyser

Validering komplikasjoner

 

Forskning

Vitenskapelige arbeider

  1. Kulseng-Hanssen S, Borstad E. The development of a questionnaire to measure the severity of symptoms and the quality of life before and after surgery for stress incontinence. BJOG 2003; 110(11): 983-8. 
     
  2. Kulseng-Hanssen S. The development of a national database of the results of surgery for urinary incontinence in women. BJOG 2003; 110(11): 975-82. 
     
  3. Kulseng-Hanssen S, Husby H, Schiotz HA. The tension free vaginal tape operation for women with mixed incontinence: Do preoperative variables predict the outcome? Neurourol Urodyn 2007; 26(1): 115-21; discussion 122. DOI: 10.1002/nau.20248
  4. Kulseng-Hanssen S, Husby H, Schiøtz HA. Follow-up of TVT operations in 1,113 women with mixed urinary incontinence at 7 and 38 months. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct 2008; 19(3): 391-396. DOI:   https://doi.org/10.1007/s00192-007-0449-y
  5. Dyrkorn OA, Kulseng-Hanssen S, Sandvik L. TVT compared with TVT-O and TOT: results from the Norwegian National Incontinence Registry. Int Urogynecol J 2010; 21(11): 1321-6. DOI: https://doi.org/10.1007/s00192-010-1195-0
     
  6. Berild GH, Kulseng-Hanssen S. Reproducibility of a cough and jump stress test for the evaluation of urinary incontinence. Int Urogynecol J 2012; 23(10): 1449-53. DOI: 10.1007/s00192-012-1733-z
     
  7. Svenningsen R, Staff AC, Schiøtz HA, Western K, Kulseng-Hanssen S. Long-term follow-up of the retropubic tension-free vaginal tape procedure. Int Urogynecol J 2013; 24(8): 1271-8. DOI: 10.1007/s00192-012-1733-z
     
  8. Kulseng-Hanssen S, Moe K, Schiøtz HA: How often does detrusor overactivity cause urinary leakage during a stress test in mixed incontinent women?  Int Urogynecol J 2013; 24(9): 1537-41. DOI: 10.1007/s00192-013-2049-3
     
  9. Rimstad L, Larsen ES, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S. Pad stress tests with increasing load for the diagnosis of stress urinary incontinence. Neurourol Urodyn 2014; 33(7): 1135-9. DOI: 10.1002/nau.22460
     
  10. Svenningsen R, Staff AC, Schiøtz HA, Western K, Sandvik L, Kulseng-Hanssen S. Risk factors for long-term failure of the retropubic tension-free vaginal tape procedure. Neurourol Urodyn 2014; 33(7): 1140-6. DOI: 10.1002/nau.22466
     
  11. Moksnes LR, Svenningsen R, Schiøtz HA, Moe K, Staff AC, Kulseng-Hanssen S. Sling mobilization in the management of urinary retention after mid-urethral sling surgery. Neurourol Urodyn 2017; 36(4): 1091-1096. DOI:10.1002/nau.23046
     
  12. Moe K, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S. Outcome of TVT operations in women with low maximum urethral closure pressure. Neurourol Urodyn 2017; 36(5): 1320-1324. DOI: https://doi.org/10.1002/nau.23044
     
  13. Engen M, Svenningsen R, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S. Mid-urethral slings in young, middle-aged and older women. Neurourol Urodyn 2018; 37(8):2578-2585. DOI: https://doi.org/10.1002/nau.23583
     
  14. Schiøtz HA, Svenningsen R, Kulseng-Hanssen S. Comparison of retropubic midurethral slings in the treatment of female stress urinary incontinence.  Int Urogynecol J 2020; 31(4):711-716. E-pub Aug 13, 2019. DOI: https://doi.org/10.1007/s00192-019-04080-y
     
  15. Dyrkorn OA, Staff AC, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S, Svenningsen R. Childbirth after mid-urethral sling surgery - long-term complications and effects on urinary incontinence.  Int Urogynecol J 2020; 31(3):485-492.. DOI: 10.1007/s00192-019-04067-9
     
  16. Dyrkorn OA, Staff AC, Kulseng-Hanssen S, Dimoski T, Svenningsen R. The Completeness and Accuracy of the Norwegian Female Incontinence Registry. Acta Obstet Gynecol Scand 2020 99(12):1618-1625. DOI: 10.1111/aogs.13951
     
  17. Svenningsen R, Kulseng-Hanssen S, Kråkenes EBC, Schiøtz HA. Is antibiotic prophylaxis necessary in mid-urethral sling surgery? Int Urogynecol J 2021; 32:629–635.https://doi.org/10.1007/s00192-020-04408-z.
     
  18. Dyrkorn OA, Staff AC, Kulseng-Hanssen S, Svenningsen R. Previous obstetrical history does not impact short-term mid-urethral slingoutcomes. Int Urogynecol J 2021 Jul;32(7):1733-1743. https://doi.org/10.1007/s00192-021-04836-5
     
  19. Svenningsen R, Oversand SH, Schiotz HA, Kulseng-Hanssen S. Comparing risk of repeat surgery for stress urinary incontinence after mid-urethral slings and polyacrylamide hydrogel. Acta Obstet Gynecol Scand 2021; 100(12):2186-2192.  DOI: 10.1111/aogs.
     
  20. Myhr SS, Rakovan M, Schiøtz HA. Periurethral injection with polyacrylamide after previous TVT surgery. Int Urogynecol J 2022 Apr;33(4):1017-1022. . https://doi.org/10.1007/s00192-021-04891-y
     
  21. Solhaug BR, Nyhus MØ, Svenningsen R, Volløyhaug I. Rates of subjective and objective cure, satisfaction, and pain 10-20 years after tension-free vaginal tape (TVT) surgery: A retrospective cohort study. BJOG. 2023 Dec 21. doi: 10.1111/1471-0528.17738. Online ahead of print. https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1471-0528.17738
     
  22. Solhaug BR, Svenningsen R, Nyhus MØ, Volløyhaug I. Long-term sexual function after mid-urethral slings for stress urinary incontinence in women. 2024 Mai 28. Accepted for publication in Acta Obstet Gynecol Scand

Artiklene (7) og (10) inngår i Rune Svenningsens doktorgradsavhandling som ble forsvart 14.5.2014.

Artiklene (15), (16) og (18) inngår i Ole A Dyrkorns doktorgradsavhandling som ble forsvart 24.1.2022.

Artikkel (21) og (22) inngår i Berit Rein Solhaugs doktorgradsavhandling.
 

 

 

 

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig
Oslo universitetssykehus HF

Hjemmeside: NKIR

Kontaktpersoner
Rune Svenningsen
Faglig leder
runsve@ous-hf.no 

Tomislav Dimoski
Daglig leder
Mobil: 97 53 50 76
tomdim@ous-hf.no

Årsrapporter