Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

se resultater
Om registeret
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft fikk nasjonal status 2013, men har registrert opplysninger fra vevsprøver fra brystkreft siden 2009. 

Brystkreftregisteret inneholder detaljert informasjon om alle kvinnelige pasienter som får brystkreft, det innebærer at registeret mottar opplysninger om utredning, behandling og oppfølging av pasientene. Brystkreftregisteret er en del av Kreftregisteret. 

Formål

Brystkreftregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med brystkreft, ved å rapportere etterlevelsen av anbefalinger og retningslinjer nedfelt i handlingsprogrammet for brystkreft. Brystkreftregisteret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om brystkreft, inkludert årsaker til sykdommen, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. For å oppfylle formålet inneholder brystkreftregisteret detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av brystkreftpasienter.

Brystkreftregisteret samarbeider tett med blant annet klinikere, helseforetak og patologilaboratorier for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøene. Samarbeidet ivaretas gjennom referansegruppen til registeret, hvor det er representanter fra ulike regioner og innenfor spesialitetene radiologi, patologi, kirurgi og onkologi. Referansegruppen sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.

Pasienter

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Sammenligner en antallet kvinner som får brystkreft i dag med tilsvarende antall i 1958, ser man at forekomsten av brystkreft har økt med ca. 50 % i løpet av disse årene.  Det finnes ingen entydige årsaker til hvorfor forekomsten av brystkreft hos kvinner øker. Det er imidlertid mye som tyder på at livsstil kan øke faren for å få brystkreft. Endel tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet. Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder øker risiko for brystkreft. Rundt 5 prosent av tilfellene skyldes antakeligvis arv. Noe av økningen kan tilskrives Mammografiprogrammet, den organiserte screeningen mot brystkreft som tilbys kvinner mellom 50-69 år. Mammografiprogrammet avdekker flere brystkrefttilfeller på et tidligere tidspunkt, som samtidig bedrer overlevelsen for de som rammes.

Hva måler vi

Brystkreftregisteret har kvalitetsmål for utredning og behandling av brystkreft med utgangspunkt i internasjonale kvalitetsmål fra EUSOMA (European Society of Breast CancerSpecialists), se tabell 1. Disse kvalitetsmålene evalueres i forhold til gjeldende Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft. Registeret har også kvalitetsmål relatert til dekningsgrad og overlevelse.

Formålet med kvalitetsmålene er å sikre at alle brystkreftpasientene i Norge får likeverdig tilgang til høy kvalitet på behandlingen de mottar, uavhengig av hvor de bor. Derfor vises enkelte analyser resultater på opptaksområder, det vil si det geografiske nedslagsfeltet til et helseforetak. Pasientens bosted avgjør hvilket helseforetak den tilhører. Alle sykehus som behandler brystkreft måles opp mot de gitte kvalitetsmålene. Dette gir fagmiljøet mulighet til å evaluere resultatene og igangsette forbedringstiltak hvis det er behov for dette. Grad av måloppnåelse for kvalitetsmålene inndeles i 3 kategorier: 

•     Grønn sirkel angir høy måloppnåelse og anbefalt mål
•     Gul sirkel angir minimumsmål og moderat måloppnåelse
•     Rød sirkel angir lav måloppnåelse og indikerer at kvaliteten bør bedres
 

Tabell 1: Oversikt over kvalitetsmål for utredning og behandling av brystkreft og grader av måloppnåelse.

Høy måloppnåelse

Moderat måloppnåelse

Lav
måloppnåelse

Datakvalitet:

 

 

 

Dekningsgrad, utredningsmelding

≥ 80 %

≥ 60 %

< 60 %

Dekningsgrad, kirurgimelding

≥ 80 %

≥ 60 %

< 60 %

Prosessindikatorer:   
Radiologi   
Pasienter utredet med MR. Ekskludert neoadjuvant behandlede tilfeller

≥ 20 %

≥ 10 %

 
Pasienter utredet med MR. Neoadjuvant behandlede tilfeller

≥ 90 %

≥ 70 %

< 70 %

Kirurgi   
Andel opererte med brystbevarende kirurgi når svulsten er mellom 0-30mm. Ekskludert neoadjuvante

≥ 90 %

≥ 85 %

< 85 %

Andel operert med brystbevarende kirurgi for DCIS når svulsten er mellom 0-20mm

≥ 90 %

≥ 85 %

< 85 %

Andel primære rekonstruksjoner etter mastektomi for kvinner < 70 år. Strålebehandlet ekskludert

≥ 60 %

 

≥ 40 %

< 40%

≤ 5 lymfeknuter ved SN diagnostikk (cN0)

≥ 95 %

≥ 90 %

< 90 %

Onkologi   
Postoperativ strålebehandling etter brystbevarende kirurgi og SN eller AD, > 70 år

≥ 95 %

≥ 85 %

< 85 %

Neoadjuvant kjemoterapi, stadium II–III HER2-positiv eller trippel negativ brystkreft

≥ 90 %

≥ 70 %

< 70 %

Behandlingsoppstart (neoadjuvant eller kirurgi) ≤ 42 dager. HER2-positiv eller trippel negativ brystkreft

≥ 90 %

≥ 80 %

< 80 %

Resultatindikator
5 års relativ overlevelse.

≥ 88%

  


 
Det er utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for brystkreft: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonal-faglig-retningslinje/brystkreft-handlingsprogram

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Brystkreftregisteret har ført til et økt samarbeid mellom de fire fagfeltene innenfor brystkreftbehandling, bestående av radiologer, patologer, kirurger og onkologer. Faggruppene har tilnærmet seg hverandre, fått mer innsikt i hva de ulike fagfeltene har som fokus og skapt enn ytterligere felles forståelse, noe som er positivt for behandlingen av brystkreftpasienter.  
      
Å følge opp brystkreftpasienter i et kvalitetsregister kan bidra til å kartlegge om endringer i nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling følges opp, og til å evaluere effekten av de tiltak som gjennomføres. 
    
Fagmiljøet har hatt et tydelig fokus på operasjonsvolum i løpet av de siste par årene. Dette har blitt kommunisert i fagfora og til lederne i helseforetakene. Anbefalingen om at færre sykehus bør operere brystkreft er blant annet begrunnet i behovet for å ha erfarne tverrfaglige miljø og for å øke robustheten. Helseforetaket Helse Nord-Trøndelag, Namsos har besluttet å avvikle brystkreftkirurgi i Namsos fra og med september 2023 og pasientene vil heretter opereres for brystkreft ved St. Olavs hospital.
 

Selv om det allerede er oppnådd en vesentlig kvalitetsforbedring ved økt grad av brystbevarende behandling og mindre variasjon mellom sykehusene, vil fagmiljøet fortsatt ha fokus på informasjon og faglig gjennomgang av indikasjoner og muligheter for brystbevarende kirurgi, slik at andelen kvinner som får dette inngrepet varierer minst mulig.

 

Forskning

Det er totalt 38 datautleveringer fra Brystkreftregisteret i form av prosjekter, generell statisk og individdata i 2023. Det er i samme periode gitt ut data til 50 henvendelser som omhandler alle kreftformer inkludert brystkreft

Kreftregisteret har på vegne av kvalitetsregisteret for brystkreft levert data til følgende vitenskapelige artikler i 2021-2023: 

  • Johansson, A. L. V., Trewin, C. B., Fredriksson, I., Reinertsen, K. V., Russnes, H., Ursin, G. (2021). ”In modern times, how important are breast cancer stage, grade and receptor subtype for survival: a population-based cohort study.Breast Cancer Res 23(1): 17. Doi: 10.1186/s13058-021-01393-z
     
  • Skjerven, Helle Kristine, et al. Treatment of Ductal Carcinoma in situ: A Register-Based Study of Norwegian. Women Diagnosed between 1995 and 2018. Breast Care, 2022, 17.5: 486-494.
     
  • Skjerven, Helle Kristine; Trewin-Nybråten, Cassia B.; Østby, Kjersti. The Norwegian Breast Cancer Registry (NBCR): A clinical register that monitors surgical care with the intention to increase the quality of treatment given to breast cancer patients in Norway. Norsk Epidemiologi, 2022, 30.1-2.
     
  • Skjerven, Helle Kristine, et al. ”Oncological outcomes after simple and skin-sparing mastectomy of ductal carcinoma in situ: A register-based cohort study of 576 Norwegian women.European Journal of Surgical Oncology 49.3 (2023): 575-582.
     
  • Skjerven, Myklebust, Korvald, Kleivi et al December (2023).Long-term follow-up of complex oncoplastic breast-conserving surgery, standard breast conservation and skin-sparing mastectomy in DCIS– a registerbased study. European Journal of Surgical Oncology 50(1):107938 DOI: 10.1016/j.ejso.2023.107938 
     
Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig
Kreftregisteret en del av Folkehelseinstituttet

Hjemmeside
www.kreftregisteret.no

Telefon
22 92 88 32

Kontaktperson
Kvalitetsregisteransvarlig
Kjersti Østby
kjersti.ostby@kreftregisteret.no

Årsrapporter