Gastronet gir grunnlagsdata til forbedringsarbeid ved de enkelte sykehus og klinikker. Hovedprinsippet er å samle inn og å presentere kvalitetsdata for sykehusene og hver endoskopør slik at hver enkel sykehusavdeling og hver endoskopør kan sette i gang forbedringstiltak etter behov. Studier har vist at endoskopikvaliteten ble kontinuerlig forbedret blant de sykehusene som deltok i Gastronet registreringen i minst 10 år. (1). I dette tidsrom ble andelen av sterk smertefulle koloskopier redusert fra 12,5% til 8,9%. Gastroenterolog Volker Moritz fant utover det i sin doktoravhandling i 2017 at de samme sykehusene klarte å øke andelen av undersøkelser hvor større polypper (forstadier av kreft) ble funnet fra 18,3% til 21,7%. Spesielt sistnevnte resultat er viktig siden oppdagelse og behandling av polypper bestemmer sannsynligheten for senere utvikling av tarmkreft og kreftrelatert død (2). Disse resultatsforbedringene må ses på som effekt av kontinuerlig kvalitetsarbeid med hjelp Gastronet-verktøyet. 

En økt fokus på endoskopikvalitet har ført til etablering av endoskopiskoler i helseregionene. I forbindelse med reformen av spesialistutdannelsen generelt blir det obligatorisk for spesialist-aspiranter å delta i slike kurs. Gastronet har en betydelig rolle i vurderingen av nye mage-tarm spesialisters ferdigheter som endoskopør.       

Det har også blitt etablert endoskopikurs for forbedring av koloskopiferdigheter av erfarne endoskopører og kurs med fokus på å forbedre undervisningsevner av erfarne endoskopører i forbindelse med innføring av landsdekkende koloskopiscreening. Gastronet har en rolle i ved sertifisering av endoskopører. 

I løpet av 2020 foregår en evaluering av effekten endoskopiskolen har hatt så langt på coloskopikvaliteten. Preliminære data tyder på at sykehus som har sendt leger til kurs for forbedring av coloskopiferdigheter eller kurs for forbedring av undervisningsevner oppnår en signifikant reduksjon større av smerter under coloskopien enn sykehus som ikke har deltatt. 

Hovedfokus i forbedringsarbeidet har ligget ved koloskopiundersøkelser fordi disse gjør brorparten av undersøkelsene i Gastronet. Generelt er et av hovedfokusområdene fortsatt på forbedring av dekningsgraden av registeret.

1.    Moritz V, Bretthauer M, Holme O, Wang Fagerland M, Loberg M, Glomsaker T, et al. Time trends in quality indicators of colonoscopy. United European gastroenterology journal. 2016;4(1):110-20.

2.    Kaminski MF, Regula J, Kraszewska E, Polkowski M, Wojciechowska U, Didkowska J, et al. Quality indicators for colonoscopy and the risk of interval cancer. The New England journal of medicine. 2010;362(19):1795-803.

Fra 2000 Gastronet data blitt brukt til 8 doktorgradsavhandlinger. Se for øvrig publikasjonslisten på vår hjemmeside: https://www.sthf.no/helsefaglig/gastronet/publikasjoner-gastronet

Følgende publikasjoner fra Gastronet har nylig kommet ut

2018:
Holme Ø, Pedersen IB, Medhus AW, Aabakken L, Glomsaker T, Kvamme JM, Løberg M, Bretthauer M, Seip B, Kjellevold Ø, Jørgensen A, Furholm S, Hoff G, de Lange T. Endoscopy assistants influence the quality of colonoscopy. Endoscopy 2018 

Vi vet at kvaliteten på koloskopier (undersøkelse av tykktarm og endetarm med en bøyelig «kikkert») avhenger av den legen som utfører undersøkelsen. Men – dette er et teamarbeid og vi vet svært lite om hvordan sykepleiernes innsats påvirker kvaliteten. I denne studien ble kvalitet målt som andel komplette undersøkelser, andel koloskopier hvor det ble påvist polypper i tarmen, andel koloskopier med lite eller ingen smerte og pasientenes tilfredshet med informasjonen som ble gitt. Vi undersøkte bidragene fra 63 sykepleiere ved hvert av i alt 12 sykehus til å oppnå kvalitetsmålene ved i alt 15365 koloskopier. Det var liten variasjon mellom sykepleierne, men allikevel noe variasjon som kan være viktig.

Arbeidets bidrag til kunnskapsøkning: Studien viste at sykepleiernes innsats bør registreres som en del av kvalitetssikringen ved koloskopi på linje med legene. 

Konsekvenser og overføringsverdi: Overføringsverdi til kvalitetssikring av klinisk arbeid ved utførelse av koloskopi.

2019:
Hoff G, de Lange T, Bretthauer M, Dahler S, Halvorsen FA, Huppertz-Hauss G, Høie O, Kjellevold Ø, Moritz V, Sandvei P, Seip B, Holme Ø. Registration bias in a clinical quality register. Endosc Int Open 2019;7:E90-E98 Link

Denne studien er basert på 22.364 koloskopiundersøkelser som i 2015 ble rapportert inn fra 20 sykehus i 2015 til Norsk Pasientregister (NPR). 15.855 (71%) ble også rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet som mottar flere opplysninger enn i NPR, bl.a. om komplikasjoner. Andelen undersøkelser som ble rapportert til Gastronet (Gastronets dekningsgrad) varierte fra 13-100% mellom sykehus. Det var færre komplikasjoner (0,6%) blant sykehus med dekningsgrad under 50%) sammenlignet med sykehus med mer enn 90% dekningsgrad (1,6% komplikasjoner).

Arbeidets bidrag til kunnskapsøkning: Studien viste at det er risiko for selektiv rapportering til kvalitetsregistre (bevisst eller ubevisst) og at krav til samtykke for registrering i kvalitetsregistre forsterker en slik seleksjon. Dette er pasientene ikke tjent med.

Konsekvenser og overføringsverdi: Selektiv rapportering kan føre til «feel-good»-registre som underrapporterer og dekker over behov for kvalitetsforbedringstiltak. Dette blir neppe løst før vi får strukturerte elektroniske pasientjournaler med automatisk uttrekk av data inn i de nasjonale kvalitetsregistrene. Direkte overføringsverdi til klinisk arbeid og utvikling av de nasjonale kvalitetsregistrene.

Hoff G, Botteri E, Høie O, Garborg K, Wiig H, Huppertz-Hauss G, Moritz V, Bretthauer M, Holme Ø. Polyp detection rate as quality indicator in clinical versus screening colonoscopy. Endosc Int Open 2019;7:E195-E202. 

Polypper (vortelignende utvekster på tykktarmslimhinnen) er veldig vanlig hos friske over 50 år. Andelen koloskopiundersøkelser med påvisning av polypper kan brukes som en markør for kvaliteten på tykktarmundersøkelse, f.eks. at den som utfører koloskopier bør påvise polypper i minst 25% av undersøkelsene – som en indikator på at alle avkroker av tarmen er undersøkt. Denne anbefalte minimumsprosenten (polypp deteksjonsraten - PDR) er stort sett basert på resultater fra screening av friske personer over 50 år. I denne studien har vi derfor undersøkt om screeningbasert PDR-prosenter også kan gjelde for koloskopi i en vanlig klinikk med undersøkelse av pasienter (ikke friske). Studien ble utført ved to sykehus som også fungerte som sentre for koloskopiscreening mot tarmkreft og blant koloskopører som deltok både i rutine klinikk med pasienter og med koloskopi i screeningsentrene.

Arbeidets bidrag til kunnskapsøkning: Studien viste at forskjeller i PDR kun var avhengig av koloskopør og ikke av om undersøkelsen var utført som screening eller som vanlig klinisk undersøkelse.

Konsekvenser og overføringsverdi: Resultatene viste at samme krav til PDR kan settes til koloskopi i screening og i rutine klinikk. Overføringsverdi til klinisk arbeid.