Resultater fra Hoftebruddregisteret gitt følgende endringer i behandlingen av hoftebrudd i Norge:

Behandling av dislokerte lårhalsbrudd

Etter at en studie fra registeret (Gjertsen JE et al. J Bone Joint Surg Am. 2010;02:619-628) rapporterte færre reoperasjoner, mindre smerter og bedre livskvalitet ved bruk av hemiprotese enn ved bruk av skrueosteosyntese for lårhalsbrudd med feilstilling opereres nå disse bruddene hovedsakelig med protese. Antallet reoperasjoner etter lårhalsbrudd har de siste 10 årene blitt kraftig redusert. I tillegg har denne endringen trolig ført til mindre smerter og bedre livskvalitet for pasientene.

Endring i bruk av sementerte/usementerte hemiproteser. I en studie fra registeret ble det funnet en høyere risiko for reoperasjoner ved bruk av usementerte hemiproteser sammenlignet med sementerte proteser (Gjertsen JE et al. J Bone Joint Surg Br. 2012;04-B:1113-1119). Etter at resultatene ble presentert har vi sett en økning i bruk av sementerte proteser. Dette er en positiv utvikling da antallet reoperasjoner grunnet brudd rundt protesen dermed synker. Reoperasjoner er en fryktet komplikasjon etter hoftebrudd og medfører både økt sykelighet og dødelighet blant pasientene. Også en nyere studie fra registeret (Kristensen TB et al. Clin Orthop Relat Res. 2020 Jan;478(1):90-100) har bekreftet disse funnene.

Operasjonstidspunkt og ventetid til operasjon

Studier angående preoperativ ventetid for operasjon har vi funnet at det ikke er noen medisinske holdepunkter for at pasienter med hoftebrudd må opereres om natten (Engesæter LB et al. Abstrakt Norsk Kirurgisk Forenings Høstmøte, Oslo, 23.-27.10 2006). Dette har medført at antall nattoperasjoner har sunket og pasientene opereres i større grad på dagtid. Dette er en positiv utvikling. En studie fra registeret (Leer-Salvesen S et al. Bone Joint J. 2019 Sep;101-B(9):1129-1137) har funnet at dødelighet etter hoftebrudd stiger ved ventetid fra brudd til operasjon over 48 timer. Videre øker fare for medisinske komplikasjoner under operasjon for hoftebrudd dersom pasienter venter lenger enn 24 timer på operasjon. Andelen pasienter som venter lengre enn 48 timer har gått litt ned i 2019, men fortsatt venter mange hoftebruddpasienter for lenge til operasjon.

Behandling av subtrokantære og intertrokantære brudd

En studie som undersøkte behandling av subtrokantære og intertrokantære brudd fant at risiko for reoperasjoner var større ved bruk av glideskrue (Matre K. et al. Injury 2013 Jun;44(6):735-42). Etter at resultatene ble presentert har andelen av disse bruddene som blir operert med glideskrue sunket og flere pasienter opereres nå med margnagle. Dette er positivt fordi antallet reoperasjoner forventes å synke.

Kontinuerlig kvalitetsforbedrende tiltak

Registeret driver kontinuerlig kvalitetsforbedrende tiltak. Dette gjøres gjennom utarbeiding av rapporter der hvert sykehus mottar sine egne resultater som de kan sammenligne med andre sykehus og med landsgjennomsnittet. Representanter fra registeret har hatt møter med kirurger i forskjellige helseregioner med gjennomgang av resultater for de enkelte sykehus og diskusjon av eventuelt forbedringspotensial.

I publikasjoner, årsrapporter og på faglige møter påpeker registeret de operasjonsmetoder og implantater som har usikre eller ikke tilfredsstillende resultater i vårt register, andre registre eller i den vitenskapelige litteraturen. Vi oppfordrer sykehus og kirurger til å bruke teknikker og proteser med veldokumenterte gode langtidsresultater.

Siden starten av Hoftebruddregisteret i 2005, har prosentvis andel av reoperasjoner gått jevnt nedover, blant annet på grunn av endret behandlingspraksis. For komplette resultater se årsrapport for Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd, juni 2020.

Kvalitetsforbedringsprosjekt

Hofteproteseregisteret har i samarbeid med Hoftebruddregisteret startet et kvalitetsforbedringsprosjekt: «Sementert fiksering av hofteleddsprotese for eldre pasienter». De nye tverrfaglige retningslinjene for behandling av hoftebrudd anbefaler bruk av sementerte lårbensproteser til alle pasienter med akutte lårhalsbrudd som er ute av stilling. Det er også faglig konsensus for at kvinner >75 år bør opereres med en sementert lårbensprotese på grunn av økt risiko for brudd i lårbenet rundt en usementert protese.

Resultater og analyser

Resultater av proteser og andre implantater og behandlingsmetoder publiseres som foredrag og artikler.

Viktige resultater publisert i 2019

Christian Pollmann har undersøkt om innføring av et fast track forløp reduserte 30-dagers dødelighet etter hoftebrudd. Data fra Hoftebruddregisteret ble koblet sammen mot lokalt pasientregister på AHUS. Resultatene viste at fast track forløpet reduserte ventetid til operasjon og risiko for reoperasjon første 30 dager, men påvirket ikke dødeligheten.

Christian Pollmann har også publisert en artikkel som har undersøkt proteseinfeksjon og dødelighet etter hemiprotese-operasjoner utført på AHUS. Data fra Hoftebruddregisteret og NOIS ble koblet sammen med et lokalt pasientregister på AHUS. Resultatene viste at tidlig proteseinfeksjon øker dødelighet etter hemiprotese-operasjon.

Målfrid Holen Kristoffersen har undersøkt hvor godt kirurgene klarer å avgjøre pasientenes kognitive funksjon. Data fra Hoftebruddregisteret ble sammenlignet med data i 2 lokale sykehusdatabaser. Studien konkluderte med at kirurgenes evne til å identifisere pasienter med kronisk kognitiv svikt (demens) var akseptabel og at også demente pasienter bør inkluderes i studier fra registeret.

Målfrid Holen Kristoffersen har også publisert en artikkel som sammenligner kirurgisk behandling av hoftebrudd med og uten kognitiv svikt. Studien viste at pasienter med kognitiv svikt opereres på samme måte som pasienter uten kognitiv svikt, men at de har en økt risiko for reoperasjon etter hemiprotese sammenlignet med pasienter uten kognitiv svikt. Risiko for reoperasjon var spesielt høy grunnet luksasjon etter operasjon med bakre tilgang og grunnet brudd rundt protesenr ved usementert stamme. Studien konkluderte derfor med at hemiprotese med bakre tilgang eller usementert protese bør unngås hos pasienter med kognitiv svikt.

Sunniva Leer-Salvesen har studert hvordan ventetid til operasjon for hoftebrudd påvirker mortalitet og intra-operative medisinske komplikasjoner. Studien fant at mortaliteten økte dersom pasientene ventet lenger enn 48 timer til operasjon. Risiko for intra-operative medisinske komplikasjoner økte ved ventetid over 24 timer. Studien støtter dermed de nasjonale anbefalingene om operasjon i løpet av 24-48 timer og helst innen 24 timer.

Andrea Boutera har undersøkt om det finnes en såkalt weekend effekt for hoftebrudd. Resultatene viste ingen forskjell i reoperasjonsrisiko eller mortalitet når en sammenlignet hoftebruddoperasjoner utført i helg med operasjoner utført på hverdager. Derimot var det en liten økning i mortalitet for pasienter som pådro seg et hoftebrudd i helg sammenlignet med ukedag.

Torbjørn Berge Kristensen har sammenlignet resultatene etter sementerte og usementerte hemiproteser. Studien fant ingen forskjell i smerte, fornøydhet med operasjonen, livskvalitet eller mortalitet etter 1 år. Usementerte proteser hadde en høyere risiko for reoperasjon, spesielt grunnet brudd rundt protesen og infeksjon, og studien bygger opp under anbefalinger fra internasjonale og nasjonale retningslinjer om bruk av sementerte protesestammer til hoftebruddpasienter.

Flere foredrag basert på dataene i registeret er holdt både nasjonalt og internasjonalt, og flere studier er publisert. For komplette resultater se årsrapport for Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd, juni 2020.

Rapporter
I tillegg til en større rapport fra Leddregisteret utarbeides sykehusvise rapporter som sendes årlig til hvert enkelt deltagende sykehus og helseforetakene.

Se fullstendig publikasjonsliste på registerets nettside